─ Bærekraftsmålene må forankres i lokal handling

Visjonen og satsningen for den nye kommunen skal være basert på FNs bærekraftsmål. ─ Vi må klare å se den store helheten for å lykkes med disse målene i hverdagen, sa planrådgiver Grete Sjøholt.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Under Miljøuka i Kristiansand ble det holdt en rekke arrangementer, blant disse en workshop om bærekraftig samfunnsutvikling i den nye kommunen. Kristiansand, Søgne og Songdalen kommune har allerede startet arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel for nye Kristiansand. Det er FNs bærekraftsmål og fellesnemndas mål for ny kommune som skal ligge til grunn for planen.

For at kommunen skal ha en vellykket samfunnsutvikling, må planen for utviklingen være tilpasset lokale samfunnsutfordringer. Det var nettopp derfor det ble invitert til workshop for at innbyggerne skulle kunne gi innspill til hvilke perspektiver som bør ligge til grunn for å ha en god og fornuftig samfunnsutvikling og for å gi innspill til hvordan innbyggerne bør involveres i planarbeidet til høsten.

 

FNs bærekraftsmål legger grunnlaget

Grete Sjøholt, planrådgiver for Kristiansand kommune, innledet workshopen med å gi en introduksjon til den nye kommunens utfordringer og muligheter. Om vi skal lykkes med å forankre FNs bærekraftsmål i lokale handlinger, må vi ha fokus på både økonomiske, sosiale og økologiske faktorer, forklarte Sjøholt. Her inngår temaer som inkludering, ansvarlig forbruk og produksjon, og retningslinjer for å ivareta naturmangfoldet på land og i sjø.

Om vi skal klare å få til en best mulig samfunnsutvikling, må en klare å samarbeide godt med lokalsamfunnet og på tvers av fagmiljøer og generasjoner.

Planrådgiver Grete Sjøholt innleder workshopen

Fruktbare diskusjoner mellom unge og eldre

Bærekraftig het er blitt et stort og utvannet begrep og hva betyr det egentlig? Vi må få konseptualisert begrepet for å kunne lykkes med bærekraft lokalt, sa Viktor Larsson, styremedlem i Velferdstinget Agder. Larsson var sammen med Pernille Klock Rist-Christensen, nestleder i Studentorganisasjonen i Agder, invitert til å bidra på workshopen.

For studentene var det et viktig poeng å kunne ansvarliggjøre innbyggerne i nye Kristiansand, slik at vi kan få miljøvennlighet og klimasatsning til å bli et felles prosjekt. Men, da må vi altså vite hva det betyr på lokalt nivå. Hva med å ha legge til rette for urbant jordbruk? Eller kanskje vi kan gi insentiver til restaurantnæringen, hvor det å ha fokus på bærekraft blir belønnet? Det er viktig at bærekraft blir enkelt å bidra med, først da kan en føle at en er en del av løsningen, forklarte Larsson.

Rist-Christensen pekte på viktigheten av erfaringsdeling mellom ulike samfunnsgrupper og generasjoner. Studenter er en viktig gruppe å involvere i slik arbeid, nettopp fordi en «student» kan være så mangt. Unge, eldre, med barn, uten barn, med funksjonsnedsettinger og funksjonsfriske. Ved å involvere studenter i planarbeidet får man med mange friske perspektiver.

Solveig Nordkvist, leder av Songdalen eldreråd, var enig med studentene, men utfordret de på å la lokalområder forbli slik de fungerer i dag. Vi må ikke glemme å bevare den matproduksjonen vi har i Songdalen i dag. Alt kan ikke bli urbant jordbruk, hva med å holde jordbruket der det allerede fungerer? Dette handler om å beholde mangfoldet i den nye kommunen, og ikke være redd for å la de forskjellige bydelene være forskjellige. Nordkvist mener at dagens eldre er viktige ressurspersoner for å oppnå en framtidsrettet utvikling. Dagens eldre passer barnebarn når det er planleggingsdag i barnehagen og vi er sprekere lenger, derfor kan vi være med på å bidra til den bærekraftige utviklingen.

Er bærekraft bærekraftig?

Mikaela Vasstrøm, førsteamanuensis ved institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Agder og Kim Øvland ledet kveldens workshop. Kim Øvland er ansatt i Kristiansand kommune, men har nå en 3-årig forskerpermisjon for å drive prosjekt knyttet til offentlige klimamål.

Mikaela Vasstrøm fra UiA ledet diskusjonen under workshopen

Et viktig poeng som ble plukket opp igjen på slutten er hvordan vi skal kunne gjøre bærekraft til noe håndfast i innbyggernes hverdag.  ─ Vi må klare å se helheten i hverdagsscenarioer, og trekke ned alle prinsipper til lokal handling. Det er slik vi kan lykkes, forklarte Øvland.

Eksempler på slike handlinger kan være kollektivtransport. ─Kollektivtransport er ikke bare buss. Det handler om å reise sammen. Kan vi utfordre måten vi tenker på rundt det å reise kollektivt? Spurte Øvland.

Et viktig poeng i forhold til å lykkes handler om målkonflikthåndtering og at en må være klar over at det handler om kommunens prioriteringer. ─Når vi prioriterer noen av FNS bærekraftsmål, må vi være klar over at det går utover noen andre. Hvilke perspektiver er viktigst? Vi må ha fokus på det større bildet, forklarte Øvland.

Kjell Sverre Langenes, prosjektleder for planprogrammet som beskriver opplegget for planarbeidet, var selv aktiv under workshopen og var fornøyd med innspillene. ─ Dette handler jo om kommuneplanens samfunnsdel, men når vi plukker det fra hverandre handler mye av det om de samme perspektivene, som klima og miljø, men også inkludering og utdanning. Det er viktig at vi hever refleksjonsnivået og ser målkonfliktene. Om vi klarer å se disse, kan vi nå målet.

Med workshopens innspill i bakhodet fortsetter arbeidet med å utvikle planprogrammet til kommuneplanens samfunnsdel for nye Kristiansand. Fram til 21. juni kan du gi dine innspill her

Til høsten starter er større arbeid med å involvere flere innbyggere og andre i arbeidet med planen.

Forfatter: Pernille Ihme
Publisert: 19.06.2019 13:25