– Vi må erkjenne at klimasammenbruddet har begynt

Lederen for klima- og arealutvikling i nye Kristiansand er bekymret for miljøet. Han mener at en av de viktigste oppgavene i den nye kommunen vil bli å omstille seg til en lavutslippskommune.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Knut Felberg, leder for klima- og arealutvikling i nye Kristiansand (Foto: Erling Slyngstad-Hægeland).

– Vi er på full fart inn i en irreversibel klimakrise. Vi må rigge den nye kommunen godt for å ha sjanse til å nærme oss de tøffe klimamålene i Granavoldenplattformen, sier Knut Felberg, leder for klima- og arealutvikling i nye Kristiansand.

Kravene fra regjeringen handler blant annet om å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn i 2050. For å lykkes må klimagassutslippene reduseres med 90-95 prosent. Allerede i 2025 kommer kravene om fossilfri kollektivtrafikk og fossilfrie byggeplasser.

– Det blir krevende å klare dette, men ingen umulig oppgave så lenge politikerne, andre beslutningstakere og kommunens beboere tar inn over seg at det må handles nå, understreker han.

 

Spredt bebyggelse

Felberg ser mange miljøutfordringer i nye Kristiansand, men han mener det er spesielt viktig å ta tak i utbyggingsmønsteret.

– Selv om det har vært jobbet målrettet for en mer kompakt utbygging, utpeker kommunen seg fortsatt med altfor stort tettstedsareal per innbygger, forklarer han. Et spredt utbyggingsmønster gir erfaringsmessig høyere utgifter til kommunale tjenester og infrastruktur.

Når folk bor spredt betyr det også større utslipp og økte utgifter til energi og transport.

– Det får også konsekvenser for kapasiteten i det offentlige tilbudet. I dag bruker for eksempel hjemmesykepleiere rundt 30 prosent av arbeidstiden sin på å kjøre mellom oppdrag.

 

Sterkt distrikt og bærekraftig by

Felberg presiserer at det likevel er ønskelig og nødvendig å legge til rette for vekst og kvalitativ god utvikling og utbygging i distriktene. Han mener også at det er unødvendig å legge ut nye boligfelt i jomfruelig mark i den nye kommunen, i alle fall i løpet av de neste tiårene.

– Verdiskapingen er langt høyere der folk bor tett, og generelt ser vi også at folkehelsen blir bedre når folk bor kompakt. Derfor må vi bygge byen innenfra og ut, og sørge for en god balanse mellom sterkere distrikter og bærekraftige byer.

Så da må en av de første oppgavene for den nye kommunen være å få på plass en god kommuneplan som legger til rette for å kunne omstille seg til et lavsutslippssamfunn, sier han.

– Kristiansand ble kåret til Norges beste sykkelby og Norges mest attraktive by i fjor, så det gjøres mye bra. Men vi må bli enda mer bevisst på at en tilnærming til grønn omstilling skjer gjennom god og hensiktsmessig areal- og byutvikling.

Kristiansand ble kåret til Norges beste sykkelby i 2018 (Foto: Trond Even Tønnessen).

Feier for egen dør

Byutvikling er bare ett av flere områder den nye kommunen må ta tak i, sier Felberg. Kristiansand kommune er allerede Miljøfyrtårnsertifisert, men det jobbes med å stille miljøkrav, slik at kommunens egne innkjøp skal gjøres på en mer miljø- og klimavennlig måte fremover.

De kommunale lederne skal også ta større ansvar for å redusere antall flyreiser, og det oppfordres til å gjennomføre flere videokonferanser og færre flyog togreiser.

– Så har vi allerede stort fokus på energisparing. Her er Kristiansand blant landets beste kommuner, og vi har vedtak om at innkjøp av nye biler skal være nullutslippsbiler. Det er også rettet tiltak mot å bedre kildesorteringen og redusere avfallet i kommunen, blant annet ved å slutte med engangsartikler.

Kommunen har også handlingsplaner for å hindre marin forsøpling.

- Alle miljøtiltak er også av betydelig økonomisk interesse for kommunen, siden klimamål er sentralt i fremtidige forhandlinger med staten om en byvekstavtale, sier Felberg.

Vi må reise mer kollektivt (Foto: Agder Kollektivtrafikk).

Føre-var-prinsippet

For å understreke alvoret i klimasituasjonen ytterligere, minner Felberg om føre-var-prinsippet som i 1992 ble vedtatt på FN-toppmøtet om miljø og klima i Rio. Der ble det bestemt at dersom noe kan føre til betydelige negative konsekvenser, skal tvilen komme miljøet og mennesket til gode.

- Det kan virke som denne tvilen heller har kommet tiltakshavere og utbygger til gode de siste tiårene, og det er beklagelig, sier han. Han minner også om at hver enkelt innbygger må være sitt ansvar bevisst. Det handler om alt fra gjenbruk, redusering av matsvinn og kildesortering av søppel, til å kvitte seg med forurensende oppvarming og bruke miljøvennlig transport.

– Potensialet for økt bruk av elektrisitet (elektrifisering) knyttet til både veitrafikk, sjø- og flytransport og bygg- og anleggsvirksomhet er enormt. Ved ytterligere elektrifisering innen disse sektorene kan vi redusere klimautslippene med minst 50 prosent bare i nye Kristiansand. Felberg ser med frykt på at det biologiske artsmangfoldet reduseres, men vil samtidig berømmer det gryende miljøopprøret blant ungdommen.

– Vi som er godt voksne har dessverre ikke tatt klimatrusselen på alvor, så nå er vi nødt til å legge til rette for, og sette vår lit til, at ungdommen vil være mer fornuftige og handlekraftige enn oss, sier han.

Forfatter: Kari Byklum
Publisert: 07.08.2019 09:29