Eiendomsskatt

Det skal være eiendomsskatt i den nye kommunen.

Alle de tre kommunene som har slått seg sammen til Kristiansand kommune, hadde eiendomsskatt. 

Politikerne i fellesnemnda vedtok i januar 2019 at det skal være eiendomsskatt også i den nye kommunen.  

Fellesnemnda vedtok også at eiendomsskatten skal gjenspeile reelle verdiforskjeller i ulike deler av kommunen, og at forhold som standard og kvalitet skal vurderes. 

For å sikre at grunnlaget for eiendomsskatt blir så rettferdig som mulig, vedtok fellesnemnda at alle eiendommene i den nye kommunen skal takseres på nytt. 

Det er også et krav at takstene som kommuner bruker for å beregne eiendomsskatt, skal oppdateres hvert 10. år. Forrige oppdateringer var i 2009 i Søgne, 2009 i Songdalen og 2011 i Kristiansand.

Den nye eiendomsskatten skal gjelde fra 2021. 

Vedtaket  

Omtaksering i den nye kommunen 

Omtaksering.jpg

I januar 2020 skal Sølve Håtveit (t.v.), Kjell Larsen og andre ansatte fra Verditaksering Kjell Larsen AS i gang med en utvendig befaring av bygg på alle eiendommer i den nye kommunen.  De vil være uniformert og ha ID-kort.

Korona og omtaksering

Planleggingen og forberedende arbeider knyttet til omtakseringen begynte sommeren 2019. Blant annet skal politikerne i sakkyndig nemnd arbeide med detaljene for omtakseringen. Disse blir etter hvert samlet i dokumentet som heter «rammer og retningslinjer».

Den utvendige besiktigelsen av eiendommene begynner i januar 2020 og varer fram til november 2020. Det er ansatte fra takseringsfirmaet Verditaksering Kjell Larsen AS som skal gjøre besiktigelsen. De vil være uniformert og ha med seg ID-kort fra kommunen.

Du får beskjed om når det blir besiktigelse av din eiendom. Du kan være tilstede under besiktigelsen hvis du ønsker det.

De første brevene om besiktigelse sendes ut 23. januar 2020. Logg deg inn på Min side på kommunens portal. Brev om når din eiendom skal besiktiges vil du finne under Mine saker på denne siden. Samme sted kan du melde fra dersom du ønsker å være med på besiktigelsen.

I løpet av 2020 skal alle eiendommene være taksert. Etter det vil kommunen kjenne verdigrunnlaget, og bystyret kan bestemme hvor mye de vil ha inn i eiendomsskatt.

Alle eiere får beskjed om ny takst og skatt i februar 2021. Samtidig blir det gitt informasjon om hvordan du som eier kan klage på taksten.

Du vil få beskjed om hvor klagen skal sendes og hva den bør inneholde. Klagefristen er på seks uker. 

Informasjon

Generell informasjon blir oppdatert og publisert på denne siden.

Kommunikasjon med den enkelte eiendomsbesitter vil skje i en sikker og effektiv dialogmodul på nettet; Min eiendom. Innbyggerne vil få et brev i sin digitale postkasse, med en lenke til den nye modulen fra kommunen. Innlogging skjer ved hjelp av for eksempel BankID.  

Digital postkasse

Kommunen vil bruke Min side til å

  • varsle deg om når vi skal besiktige eiendommen din (kommer i Mine saker på Min side)
  • gi deg vedtaket om eiendomsskatt
  • fortelle deg hvordan du klager
  • stille og besvare spørsmål om omtakseringengen
  • gi deg detaljert oversikt om din eiendom, opplyse hvem som er naboen din og hvor nabogrensene går

Du kan bruke Min side til å 

  • si at du ønsker å være med på besiktigelsen (i Mine saker på Min side)
  • melde om eventuelle feil i faktaopplysninger om eiendommen
  • klage på vedtaket
  • stille og besvare spørsmål om omtaksering
  • se hvor nabogrensene går, og hvem som er naboen din

De som har reservert seg mot elektroniske brev fra kommunen, vil få informasjonen i den tradisjonelle postkassa. 

Når alle eiere får beskjed om ny takst og skatt 1. mars 2021, vil det samtidig bli gitt informasjon om hvordan du kan klage på taksten. Du vil få beskjed om hvor klagen skal sendes og hva den bør inneholde. Klagefristen er seks uker. 

Fra 1. mars 2021 og seks uker framover legges eiendomsskattelistene ut til offentlig ettersyn. Det skjer på kommunens hjemmeside og på innbyggertorgene på Tangvall, Nodeland og i Rådhuskvartalet i Kristiansand sentrum.

Hvordan skjer en omtaksering?

Eiendomsskatten blir beregnet på bakgrunn av faktaopplysninger og skjønnsmessige vurderinger av din eiendom. Kommunen henter faktaopplysninger om bruksareal på bygninger og størrelse på eiendom fra det offentlige eiendomsregisteret (matrikkelen). 

De skjønnsmessige vurderingene gjøres på bakgrunn av en utvendig besiktigelse av bygningen(e) på eiendommen, der standard og kvalitet på bygninger blir vurdert. Beliggenhet og forhold på og rundt eiendommen blir også vurdert. Det er bare bygg som kommunen mangler mål på, som blir målt under besiktigelsen.

Denne måten å taksere på kalles lokal taksering. Det er samme metoden som de tre kommunene brukte forrige gang de takserte eiendommene. Over 70 prosent av kommunene med eiendomsskatt bruker denne metoden. 

Hva skal takseres?

  • Bolig- og fritidseiendommer
  • Næringseiendom
  • Ubebygde tomter

I praksis skal alle typer bygninger og tomter takseres, med unntak av de som har obligatorisk fritak. De som har obligatorisk fritak er offentlig vei og jernbane, offentlige bygg som skoler, sykehus og kirker. 

Eiendommer som blir drevet som gårdsbruk eller skogbruk er unntatt fra eiendomsskatt, med unntak av: Bolig/kårbolig, privat garasje, fritidsbygninger, bygninger som brukes til annet formål enn gårds- og skogdrift.

Bunnfradrag?

Politikerne i bystyret kan vedta å benytte bunnfradrag. Det er et fast kronebeløp som kan trekkes fra skattetaksten. Eksempel på dette er en skattetakst på 1 000 000 kroner med et bunnfradrag på 100 000 kroner, gir 900 000 kroner i skattegrunnlag for beregning av skatt.

Fritak

Politikerne har vedtatt at det ikke skal betales eiendomsskatt for bygninger som eies og drives av frivillige organisasjoner og som brukes til allmennyttige formål.
I tillegg skal det vurderes fritak for bygninger som har historisk verdi. Høsten 2020 bestemmer bystyret hvilke eiendommer som fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens § 7.

Spørsmål og svar

Jeg mener taksten er alt for høy. Har dere gjort en feil?

Du kan klage hvis du mener taksten er for høy. Da vil sakkyndig nemnd vurdere taksten på nytt. Hvis den sakkyndige nemnda gir delvis medhold eller ikke gir deg medhold i klagen, videresendes klagen til behandling i klagenemnda. Du har anledning til å trekke klagen før fremleggelse for klagenemnden.
Behandlingen i klagenemnda trenger nødvendigvis ikke å være til gunst for deg. I verste fall kan det ende opp med en høyere takst.

Naboen har fått en lavere takst enn meg, men har jo et større hus?

Det har blitt gjort en vurdering av markedsverdien av huset ditt. Derfor kan mange andre faktorer enn areal spille inn på verdien.

Tar dere hensyn til at jeg ikke har strøm eller vann på hytta?

Det gjør vi så langt det lar seg gjøre. Det er ikke alltid like lett å se at hytta er uten vann og strøm, siden rør og ledningen kan ligge under bakken. Du kan klage hvis du mener at taksten er for høy. Sakkyndig nemnd vil da vurdere taksten på nytt.

Jeg har en festet tomt. Hvorfor skal ikke grunneier betale eiendomsskatten?

På bolig- og fritidseiendommer vil du som fester påta deg alle rettigheter og alt ansvar som grunneier til vanlig sitter med, også eiendomsskatten.
For næringseiendommer vil overstående gjelde dersom festeavtalen er «evigvarende». Det vil si varigheten er over 99 år eller fester har ensidig rett til å forlenge avtalen uten tidsbegrensning.

Jeg har fått krav om å betale eiendomsskatt på en hytte jeg ikke eier, men grunnen er min.

Hvis det er en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren (det vil si at avtalen ikke er tinglyst i grunnboken), vil dette kunne skje. For å få avgiften over på hytteeier, må du tinglyse hjemmelen over på hytteeieren. Når dette er gjort, vil eiendomsskatten bli innkrevd av riktig eier.

Jeg har klaget på taksten. Må jeg fremdeles betale eiendomsskatten?

Ja, skatten må betales. Hvis du får medhold i klagen, får du tilbake det du har betalt for mye.

Kan jeg sammenligne ligningsverdi og eiendomsskattetakst?

Nei, dette er to forskjellige tallverdier som ikke må sammenlignes.

Jeg har et bygg på min eiendom som ikke er godkjent. Hva gjør jeg?

Bygningen blir taksert og ilagt eiendomsskatt. Det er eiers ansvar å sørge for at bygningen er godkjent. Innbyggertorgene og byggesaksavdelingen i kommunen forteller deg hva du skal gjøre for å få godkjent bygget.

Ord, uttrykk og nyttige forklaringer

Hjemmelshaver

Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av eiendommen. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av eiendommen. Hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted, vil det være arvinger som er reelle eiere.

Grunnbok

Grunnboken er et offentlig register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler.

Grunneier

Grunneier er den som er den faktiske eier av grunnen. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten.

Gårds- og bruksnummer

Dette er den unike betegnelsen på en eiendom som står oppført i matrikkelen. Alle kommuner i Norge er inndelt i egne gårdsnummer (gnr), som igjen er inndelt i bruksnummer (bnr).

Festenummer

Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier. Som oftest har eiendommen et eget festenummer (fnr.) i tillegg til gnr./bnr. Det er også mulig å feste bort tomter uten eget festenummer.

Festetomt

Grunneieren krever inn en leie for grunnen. Leieforholdet er avtalt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir, om ikke annet er avtalt, fester alle rettigheter som er nødvendig for det festeren skal bruke tomten til.

Seksjonsnummer

Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Hver seksjon får et eget seksjonsnummer.

Matrikkel

Matrikkelen er det offentlige registeret over alle grunneiendommer, bygninger og adresser. Her ligger all eiendomsinformasjon for hele landet registrert.

Bruksareal (BRA)

Bruksarealet for en bygning er summen av alle rom (medregnet innervegger), innenfor yttervegger i alle etasjer og uavhengig av bruken. Etasjer der takhøyden er lavere enn 1,9 meter, regnes ikke med. Det er egne måleregler for etasjer med skråtak der deler av etasjen har lavere takhøyde enn 1,9 meter.

Kvadratmeterpris

I eiendomskattesammenheng beregner vi gjennomsnittlig kvadratmeterpris for de ulike bygningstypene. Kvadratmeterprisen som vi kommer fram til gir oss et utgangspunkt for beregning av verdien på eiendommen.

Etasjefaktor

Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes faste kvadratmeterpriser ved taksering. Typisk vil en kjeller ha mindre verdi enn en hovedetasje.

Promillesats

Ved beregning av eiendomsskatt skal bystyret bestemme seg for en promillesats, også kalt skattesats. Fra 2020 kan satsen ikke være høyere enn fem promille.

Fritak

Noen eiendommer har krav på fritak etter paragraf 5 i eiendomsskatteloven, for eksempel offentlige skoler, sykehus og vei. Andre eiendommer kan få fritak etter paragraf 7. Det er bystyret som vedtar om det er eiendommer under paragraf 7 som skal ha fritak.

Sakkyndig nemnd

Denne nemnda skal vedta takstene foreslått av besiktigerne. De lager og vedtar rammer og retningslinjer for takseringsarbeidet. Sakkyndig nemnd er oppnevnt av bystyret. Nemnda skal også behandle klager på eiendomsskatten.

Klagenemnd

Hvis sakkyndig nemnd ikke gir medhold i en klage, går saken videre til klagenemnda. Klagenemnda er også valgt av bystyret.