Vil bli best i landet på å ikke kaste mat

Kristiansand kommune har som mål å bli best i landet på å ikke kaste mat som kunne vært spist. Vi håper at alle vil bidra til å oppnå dette målet! Å kaste mindre mat er vinn-vinn for både miljø og lommebok.

KORT FORTALT

  • Kristiansand kommune har satt seg som mål å bli best i landet på å ikke kaste mat
  • Politikerne har vedtok i bystyret 23 mai 2018 en handlingsplan mot matsvinn
  • Den beskriver tiltak som gjøres idag og foreslåtte tiltak fremover
  • Det er tiltak som fokuserer på kommunal drift, tiltak i samarbeid med andre og tiltak rettet mot innbyggerne
  • Kommunen har utarbeidet egne matvettregler
  • Sammen med gourmetkokken Trond Moi har kommunen laget filmer med gode råd og tips til hvordan du kan kaste mindre spiselig mat.

Fakta om matsvinn

Mat som kastes, men som kunne vært spist, kalles matsvinn. I Norge blir det kastet omtrent 385 000 tonn spiselig mat hvert år (Matsvinn i Norge 2015-2017, 2018). Resultatene viser at det i 2017 ble kastet cirka 385 000 tonn spiselig mat i matindustri, grossist, dagligvarehandel, hotell, kantiner og husholdninger. Dette tilsvarer cirka 73 kilo per innbygger per år. Det betyr et årlig tap på om lag 22 milliarder kroner og 1,3 millioner CO2-ekvivalenter.

Husholdningene står for over halvparten av matsvinnet (58 %), etterfulgt av matindustrien (24 %), dagligvarehandelen (13 %), hotell og kantiner (anslått til 3 %) og grossistleddet (2 %). Merk at det reelle matsvinnet hos husholdningene og matindustrien er høyere. Flytende avfall som kastes via avløp er nemlig ikke kartlagt for husholdningene og fiskeriindustrien. (Matsvinn i Norge 2015-2017, 2018).

I tillegg har vi matsvinn fra jordbruk og fiskeoppdrett og andre deler av serveringsbransjen. Produksjon og transport av mat som kastes belaster miljøet unødvendig. Matproduksjon krever ressurser og vann. Dette fører til utslipp av næringssalter og organisk stoff til vannet og utslipp av klimagasser. Det er anslått at dette tilsvarer utslipp fra 437 000 personbiler og at det kunne mettet 785 000 mennesker (Framtiden i våre hender, 2016). For en gjennomsnittlig husholdning tilsvarer det omtrent 5800 kroner per år. Hver åttende bærepose med mat havner i søpla.

matvinn.jpg

Tidligere ordfører i gamle Kristiansand kommune Harald Furre og gourmetkokken Trond Moi i fint driv for å få bruk opp maten.

Handlingsplan mot matsvinn

Handlingsplan mot matsvinn

Matvettreglene

Matvettreglene

Matvettfilmer

kommer

Tips til serveringsbransjen

Serveringsbransjen har et særlig ansvar fordi gjestene ofte ikke kan velge selv hvor mye mat de vil ha. Mye mat på tallerkenen ser flott ut, og mange kunder er naturligvis opptatt av at de skal ha mest mulig igjen for pengene og bli mette.

Her er noen tips som ikke bør gå på bekostning av kundeopplevelsen:

  • Ha to størrelser på porsjonene til ulik pris, gjerne med opplysning om at dette er noe som gjøres for å unngå matsvinn.
  • Oppfordre kundene til å ta med seg restene hjem (poser kan fås på Grønt senter).
  • Bruk Too Good To Go dersom det er mat igjen ved dagens slutt.
  • Samarbeide med andre serveringssteder i området om å gi eller selge til dem, dersom det er kjøpt inn for mye av noen matvarer.
  • Bli med på prosjektet Kutt matsvinn 2020, som er en mobilisering av serveringsbransjen til å kutte matsvinnet sitt.
  • Vei hvor mye spiselig mat som kastes fra serveringsstedet og kartlegg hva som kastes. Det er lettere å ta grep for å redusere matsvinnet når man vet hva som kastes.
Hvorfor kaster vi mat?

Undersøkelser viser at mange av oss kaster mer mat enn vi tror. Det er mange årsaker til at vi kaster mat, og psykologi er en av flere årsaker. Bekymring for å ha for lite mat kan resultere i at det lages altfor mye. Folk stoler mer på datomerkingen enn egne sanser når de vurdere om maten er for dårlig til å spise eller ikke. Mange av oss har ikke god nok kunnskap om hvilke matvarer som ofte holder seg lengre enn oppgitt holdbarhetsdato, eller hvordan vi kan bruke rester til å lage herlige nye retter.
I hovedsak handler det imidlertid om at mange av oss lever travle liv, og dermed ikke har tid eller overskudd til å planlegge innkjøp og ha oversikt over hvilken mat man allerede har i kjøleskapet.

Les om psykologien bak matsvinn her (engelsk tekst).

Utvikling i matbransjen

Matsvinnet er heldigvis på vei ned ifølge tall fra Østfoldforskning. Fra 2015 til 2017 ble matsvinnet i matbransjen (dagligvarehandel, grossist og matindustri) redusert med 13 prosent%. Klimagassutslippene fra matsvinn har også gått ned med ti prosent. I tillegg gjennomfører matbransjen i økende grad tiltak som kompetanseheving, systematisk nedprising av varer som snart går ut på dato og forbedring av innkjøpsruter.

Flere prosjekter og tiltak
  • Kristiansand kommune har vært med i MatVinnfamilie-prosjektet, som ble startet av Framtiden i våre hender. Her har 20 familier gått aktivt inn for å redusere sitt matsvinn. Les mer om hvordan de klarte det.
  • I samarbeid med Klimaalliansen har det blitt laget en restematpose med påtrykte tips til hvordan det er mulig å redusere matsvinnet. Denne er levert ut til serveringssteder i Kristiansand. Les om samarbeidet og se hvordan posen ser ut.
  • Appen Datokontroll skal gi dagligvarebutikker bedre kontroll over når varene går ut på dato. Til nå er matsvinnet redusert med cirka 15 prosent på steder som bruker appen. Les mer her.
  • Det jobbes med å undersøke hva omsorgssentrene kaster av spiselig mat, og vurdere hva slags tiltak som kan settes i gang.
  • Skoler og barnehager er oppfordret til å ha matsvinn som tema i sitt pedagogiske opplegg.

Tips til skoler

Tips til barnehager

Kontaktinformasjon

Miljøvernenheten
Rådhuskvartalet, Rådhusgata 18 
4611 Kristiansand
Telefon: 38 07 50 00
Epost