Helhetlig innsats for barn og unge i Kristiansand
Godt begynt- barn og unge i Agder
Om prosjektet Godt begynt – barn og unge i Agder
Prosjektet Godt begynt skal medvirke til at barn og unge skal ha best mulig helse i sin hverdag, og at helsesykepleiere i helsestasjonene og på skolene kan arbeide ut fra best tilgjengelig kunnskap. Godt begynt legger til rette for kunnskapsbasert vurdering av barn og unges utvikling, psykiske helse og livskvalitet til bruk som beslutningsstøtte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
På Agder deltar 18 kommuner, og prosjektet ledes av Kristiansand kommune. Universitetet i Agder, NORCE og Sørlandet sykehus er regionale prosjekt- og forskningspartnere.
Hva innebærer prosjektet for barn, ungdom og deres familier?
I forbindelse med planlagte kontroller hos helsesykepleier vil foreldre, barn, ungdom og barnets lærer/ barnehagelærer bli bedt om å svare på noen enkle spørsmål. Spørsmålene handler om hvordan den
enkelte oppfatter barnets helse og trivsel og kan fylles ut på datamaskin, nettbrett eller smart-telefon med sikker pålogging. Informasjonen er ferdig samlet og analysert når barnet møter til helsekontroll. Dette gjøres uavhengig av forskningsprosjektet.
Forskning i Godt begynt
Det er frivillig å delta i forskningsprosjektet. Dersom dere samtykker, deles data med forskere tilknyttet prosjektet i anonymisert form. Forskningsprosjektet vil bidra til viktig kunnskap om barns helse i den enkelte kommune og landsdelen. Mer informasjon om personvernrettigheter og forskningsetisk vurdering finner du på www.godtbegynt.no. Der finner du også kontaktinformasjon til prosjektmedarbeiderne.
Målgruppe
Barn og unge i Agder
Målsetting
- Barn og unge skal ha best mulig helse i sin hverdag
- Helsesykepleiere i helsestasjon- og skolehelsetjenesten arbeider ut fra best tilgjengelig kunnskap for å bedre hjelpe alle
- Få mer kunnskap om hvordan barn og unge i Agder har det, samt forbedre tjenestene
Kontakt:
Universitet i Agder, ved førsteamanuensis Thomas Westergren
E-post: thomas.westergren@uia.no | Tlf. 37 23 31 42
ICDP
International Child Development Programme
International Child Development Programme (ICDP) har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det er et gruppebasert foreldreveiledningsprogram som skal styrke omsorgsgiveres kompetanse.
Grunntanken i ICDP er at den beste måten å hjelpe et barn på er ved å hjelpe barnets omsorgsgivere.
Programmet har tre dialoger og åtte temaer for godt samspill, som er enkle hjelpemidler for å bevisstgjøre omsorgspersoner på viktigheten av godt samspill med sitt barn for å sikre barnet en sunn følelsesmessig og mental utvikling.
Programmet tilpasses ulike arenaer og ulike kulturer, med fokus på samspill og relasjon mellom omsorgsgivere og barnet. Utgangspunktet er omsorgsgiveres kunnskap om samspill og å øke bevisstheten om hva de
allerede gjør som er bra.
Målgruppe
Foreldre/omsorgsgivere med barn/ungdom 0–18 år
Målsetting
Styrke kvaliteten av kontakten og samspillet i relasjonen mellom barn og omsorgsgiver for å fremme barns psykososiale utvikling.
ICDP har tre hovedmål:
- Å fremme den positive oppfatningen av og holdningen til barnet.
- Å påvirke omsorgsgivers forståelse av hvor viktig samhandlingen mellom omsorgsgiver og
barnet er for barnets utvikling. - Å fremme omsorgsgivers oppfatning av seg selv som kompetent og mestrende.
Kontakt:
Tone Langeland
E-post: Tone.langeland@kristiansand.kommune.no
Tlf: 900 28 176
Nye mønstre - trygg oppvekst
«Nye mønstre – trygg oppvekst» prøver ut en ny måte å organisere tjenester på, ved å tilby familiekoordinatorer og «Familiens plan» til familier som strever med lavinntekt.
Forskning viser at lavinntekt, og utfordringene det kan føre med seg, ofte kan gå i arv. Det er økt risiko for at barn som vokser opp i familier med lavinntekt selv har lavinntekt som voksne. Målet med prosjektet er å bryte dette mønsteret hvor utfordringene overføres fra en generasjon til neste generasjon.
Tradisjonelt er tjenester i stor grad skilt mellom tilbud til barn og tilbud til voksne. I prosjektet Nye mønstre – trygg oppvekst skal man se helhetlig på barn og foreldres utfordringer, og jobbe samtidig og helhetlig med innsats til både voksne og barn. Familiekoordinator er altså koordinator for både voksne og barn i familien.
Familiekoordinator vil jobbe sammen med familien for å sikre akseptable boforhold og et stabilt oppvekstmiljø for barna, forbedret økonomisk situasjon, at foreldre kommer i arbeid eller aktivitet, og bedret helse.
Det finnes for lite kunnskap om hvordan barn og unge i lavinntektsfamilier opplever sin livssituasjon og hvilke tiltak og tjenester som kan bidra til endring. For å vite om prosjektet klarer å nå målene samarbeider vi med forskningsmiljøer om å utvikle og evaluere prosjektet. Nye mønstre – trygg oppvekst vil gi ny
kunnskap som kan få stor betydning for utvikling av tjenester lokalt og nasjonalt.
Målgruppe
Målgruppen for prosjektet Nye mønstre – trygg oppvekst er familier med barn som har lav inntekt over minimum tre år og som ønsker hjelp i forhold til arbeid, bosituasjon, økonomihåndtering eller
lignende.
Prosjektleder:
Kristine Løkås Vigsnes
E-post: kristine.vigsnes@kristiansand.kommune.no | Tlf.: 481 51 622
Smart livsstil
Behandlingstilbud for barn og ungdom med alvorlig overvekt
Overvekt og fedme er en av de mest alvorlige helseutfordringene hos barn og unge i dag. Fedme blir ansett som en kronisk sykdom, som er assosiert med økt risiko for type 2 diabetes, høyt blodtrykk, forhøyde blodfettstoffer, fettlever og søvnforstyrrelser. I tillegg har barn og unge med fedme i større grad dårligere selvbilde sammenlignet med normalvektige barn.
Sørlandet sykehus har et behandlingstilbud til barn og unge med alvorlig overvekt, SMART livsstil. Målet er å hjelpe til varig endring av levevaner for bedre helse. Å endre vaner er utfordrende og behandlingen er derfor rettet mot hele familien. Oppfølgingen skjer i samarbeid med kommunen og bygger på den nasjonale retningslinjen «Forebygging, utredning og behandling av overvekt hos barn og unge».
Målgruppe
Barn og unge i alderen 2-18 år med alvorlig overvekt (isoKMI>35 eller isoKMI >30 med risikofaktorer).
Samarbeidspartnere/involverte i prosjektet
Lokal helsesykepleier og/eller fastlege. Ved behov kontakt med familiesenter, Avdeling for barn og
unges psykiske helse (ABUP), lokal fysioterapeut, sosionom, fritidskontakt med videre.
Kontaktperson:
Marthe Smiseth Harket, Klinisk ernæringsfysiolog
E-post: marthe.smiseth.harket@sshf.no I Tlf.: 38 14 94 40
Barn under radaren
Et tiltak i spesialisthelsetjenesten for tidlig avdekking av omsorgssvikt og barnemishandling
Sørlandet sykehus kommer hvert år i kontakt med voksne personer i forbindelse med skader etter vold, alvorlig psykisk lidelse, selvmordsforsøk, overdose av medikamenter og annen alvorlig rus-problematikk. Det er grunn til å tro at det finnes omsorgspersoner med ansvar for mindreårige barn blant disse pasientene.
Det er godt dokumentert at barn som lever med omsorgspersoner med overnevnte helseutfordringer, har høyere risiko for å utsettes for omsorgssvikt og barnemishandling enn andre barn.
Barn under radaren er et tiltak i spesialisthelsetjenesten for tidlig avdekking av omsorgssvikt og barnemishandling. Tiltaket tar utgangspunkt i en sjekkliste fra Nederland som benyttes i møte med voksne pasienter som har mindreårige barn og som kommer i kontakt med helsepersonell på grunn av intoksikasjon/alvorlig rusproblematikk, suicidforsøk, alvorlig psykisk lidelse og vold.
Sjekklisten består av spørsmål som skal bidra til å kartlegge barnets omsorgssituasjon. Etter oversettelse og tilpasning til norske forhold, er sjekklisten nå tatt i bruk ved akuttmottakene, ambulante akutteam og ambulansetjenestene ved Sørlandet sykehus.
Målgruppe
Ansatte i akuttmottak, ambulant akutteam og i ambulansetjenesten
Samarbeidspartnere/ involverte i prosjektet
Sørlandet sykehus HF. Akuttmottak, ambulant akutteam og ambulansetjenesten.
Barne- og familietjenester i Kristiansand kommune og barneverntjenesten i Kristiansandsregionen (Barneverntjenesten i andre kommuner i regionen er informert).
Brukerorganisasjoner: Barn av rusmisbrukere, LEVE - Etterlatte etter selvmord, Mental helse, Landsforeningen for barnevernsbarn, landsforeningen for pårørende innen psykisk helse Agder (LPP).
Kompetanse aktører: Stine Sofi es stiftelse, RVTS Sør og BarnsBeste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende.
Internasjonalt samarbeid: Nederland og Sverige.
Prosjektleder:
Unni Mette Stamnes Köpp, Sørlandet sykehus HF
E-post: unni.mette.kopp@sshf.no I Tlf.: 916 13 008