Nye mønstre - trygg oppvekst

"Nye mønstre – trygg oppvekst" prøver ut en ny måte å organisere tjenester på, ved å tilby familiekoordinatorer og «Familiens plan» til familier som strever med lav inntekt. I tillegg forsker vi for å finne ut om denne måten å tilby tjenester på gir bedre resultater enn den tradisjonelle måten.

Familiekoordinator

Nye mønstre - trygg oppvekst. Foto: Anders Martinsen fotografer

 

Familiekoordinator er èn kontaktperson inn til hjelpeapparatet. De skal sikre rett hjelp til rett tid, til både barn og voksne i deltakerfamiliene. Familiekoordinator organiserer innsatsen rundt hele familien, og skal se hele familiens behov under ett.

Sammen lager familien og familiekoordinatoren «Familiens plan», en plan for hvordan man skal jobbe sammen og hvordan målene til familien skal nås. Familiekoordinatoren gir tett oppfølging og er tilgjengelig for familiene over tid. Familier som deltar i prosjektet får tilbud om oppfølging fra familiekoordinator i fem år.

Tradisjonelt er tjenester i stor grad skilt mellom tilbud til barn og tilbud til voksne. I prosjektet Nye mønstre – trygg oppvekst skal man se helhetlig på barn og foreldres utfordringer, og jobbe samtidig og helhetlig med innsatser til både voksne og barn. Familiekoordinator er altså koordinator for både voksne og barn i familien.

Brosjyre

Målgruppe

Målgruppen for prosjektet er familier med lav inntekt hvor barna har risiko for å utvikle helseutfordringer og utenforskap. Familiene rekrutteres gjennom NAV, helsetjeneste, oppfølgingstjeneste, barneverntjeneste, skole, barnehage eller helsestasjon.

Mål

Forskning viser at lav inntekt, og utfordringene det kan føre med seg, ofte kan gå i arv. Det er økt risiko for at barn som vokser opp i familier med lav inntekt selv har lav inntekt som voksne. Målet med prosjektet er å bryte dette mønsteret hvor utfordringene overføres fra en generasjon til neste generasjon.

Familiekoordinator vil jobbe sammen med familien for å sikre akseptable boforhold og et stabilt oppvekstmiljø for barna, forbedret økonomisk situasjon, at foreldre kommer i arbeid eller aktivitet, og bedret helse.

Familiekoordinator vil sammen med familien jobbe for at:

  • Barn, unge og foreldre i deltakerfamiliene opplever bedre psykisk helse og livskvalitet
  • Barna deltar i fritidsaktiviteter og sosiale sammenhenger med andre jevnaldrende
  • Barnas skoleprestasjoner bedres
  • Antall barn og unge i prosjektet som bor i boliger som er trangbodde eller har dårlig standard er redusert
  • Barna bor i et stabilt miljø over tid
  • Foreldrene er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet
  • Familienes økonomiske situasjon er oversiktlig, forutsigbar og håndterbar

Langsiktig mål for prosjektet er at:

  • Flere familier med levekårsutfordringer får koordinerte tjenester
  • Færre barn i kommunene vokser opp i familier med lav inntekt
  • Mønsteret med negative generasjonsoverføringer er brutt: Barn i familiene som deltar i prosjektet, gjennomfører videregående skole innenfor normert tid og er i arbeid som voksne.

Forskning

Forskningsrådgiver i Kristiansand kommune, Eirik Abildsnes, seniorforsker Agderforskning Eirin Mølland, og prosjektleder Kristine Løkås VigsnesDet finnes for lite kunnskap om hvordan barn og unge i lavinntektsfamilier opplever sin livssituasjon og hvilke tiltak og tjenester som kan bidra til endring. For å vite om prosjektet klarer å nå målene samarbeider vi med Agderforskning og UiA om å evaluere prosjektet.

Nye mønstre – trygg oppvekst vil gi ny kunnskap som vil ha stor betydning for utvikling av tjenester lokalt og nasjonalt.

Familiekoordinator følger familiene med systematisk kartlegging ved oppstart og årlig knyttet til en rekke levekårsindikatorer, livskvalitetsmålinger og måling av mestringstro. Det legges strukturer for gjennomføring av registerdatastudie 15 år etter familiene har avsluttet deltakelsen i prosjektet for å finne ut om deltakelse i prosjektet har effekter på sikt.

Folkehelseprogrammet

Nye mønstre – trygg oppvekst er ett av fire satsingsområder i Folkehelseprogrammet i Agder. 11 kommuner i Agder deltar i første omgang i satsingen, og foreløpig skal 100 familier delta, med omtrent 430 enkeltpersoner.

Folkehelseprogrammet i Aust- og Vest-Agder deltar også disse kommunene i prosjektsatsningen "Nye mønstre - trygg oppvekst": Mandal, Marnardal, Lindesnes, Tvedestrand, Audnedal, Lyngdal, Grimstad, Songdalen, Valle og Bykle. Agderforskning og Universitetet i Agder er viktige samarbeidspartnere i prosjektet. Du kan lese mer om folkehelseprogrammet i Agder her   

Folkehelseprogrammet i Agder koordineres av Aust- og Vest-Agder fylkeskommune.

Modellen

Modellen Nye mønstre – trygg oppvekst er utviklet i Kristiansand kommune. Nye mønstre – trygg oppvekst innebærer systematisk utprøving av en modell med familiekoordinator og Familiens plan. Gjennom tverrsektoriell forankring på alle nivå i kommunen vil prosjektet også bidra til fag- og tiltaksutvikling i den enkelte deltaker-kommune. Effektevalueringen og forskning vil gi et unikt datamateriale og ny innsikt i livssituasjonen til familiene i målgruppa og hvilke effekter en slik organisering og koordinering av tjenester vil gi.

Familiekoordinator er én kontaktperson for familien som koordinerer en tverrfaglig og tverrsektoriell innats til både voksne og barn i deltakerfamiliene. Familiekoordinator er organisert i NAV-kontor, samtidig som de fleste kommunene har valgt en organisasjonsform hvor folkehelsekoordinator er sentral.

Fakta om feltet

Andelen barn og unge som bor i husholdninger med lavinntekt er tredoblet i løpet av 14 år, og i agderfylkene er andelen høyere enn landsgjennomsnittet. På Barne- ungdom- og familie-direktoratets nettportal www.barnefattigdom.no finner du statistikk om barn og unge som vokser opp med lavinntekt.

Hva er fattigdom – og hva er «lavinntekt»?

I Norge er den generelle levestandarden høy, og fattigdom handler ikke nødvendigvis om mangel på mat, klær og tak over hodet. Fattigdom i Norge i dag handler også om å mangle muligheter for å delta på lik linje med resten av samfunnet.

I Norge er fattigdom et relativt begrep, og kan defineres slik: "Folk er fattige hvis de ikke kan oppnå – helt eller delvis – de livsbetingelser som gjør dem i stand til å fylle vanlige roller, inngå i gjengse forbindelser og ellers oppføre seg slik det forventes av dem, i egenskap av å være medborgere i samfunnet" (Townsend, 1979).

Relativ fattigdom innebærer å mangle de ressursene og sosiale mulighetene som er vanlig å ha i et samfunn. Det å leve i fattigdom som barn kan påvirke barnets nåværende helse og livskvalitet, og barnets fremtidige muligheter i livet. For barn og unge vil fattigdom kunne ha konsekvenser for nåværende livskvalitet gjennom deltakelse i skole, på fritidsarenaer og sosialt, gjennom relasjoner til venner og gjennom mulighet til å delta på lik linje med andre barn.

Å vokse opp i fattigdom kan i stor grad begrense barn og unges reelle utdanningsmuligheter, helsesituasjon og arbeidssituasjon som voksne. Det er ikke uvanlig at fattigdom "går i arv" over generasjoner.

Omfanget av barnefattigdom anslås gjennom å måle antall og andel barnefamilier med lavinntekt. Lavinntekt tilsvarer en inntekt mindre enn 60% av medianinntekt. Medianinntekt er den midterste inntekten i en inntektsfordeling, der halvparten har inntekt over og halvparten under medianen. Å vokse opp i en familie med lavinntekt er ikke nødvendigvis det samme som å vokse opp i fattigdom, men lavinntekt er en metode for å beregne andel barn og unge som vokser opp i risiko for fattigdom.

Det finnes ikke ett tiltak eller en tjeneste som alene kan løse utfordringene med barnefattigdom. Barn som opplever fattigdom opplever ikke bare ett problem, men flere samtidig. Løsninger må sees i sammenheng, og samarbeid og samordning blir stadig viktigere.

Kontakt for media

Prosjektleder 
Kristine Løkås Vigsnes
481 51 622

Kontaktpersoner i kommunene

Kristiansand og Songdalen
Prosjektleder Kristine Løkås Vigsnes 481 51 622

Mandal, Marnardal og Lindesnes
Folkehelsekoordinator
Guro Wendelbo 918 02 944

Lyngdal og Audnedal
Folkehelsekoordinator
Linn Gyland 911 15 945

Bykle og Valle
Folkehelsekoordinator
Atle Berger Egeland 951 92 674

Tvedestrand
Folkehelsekoordinator
Kristin de Lange Johannessen 975 25 290

Forfatter: Kristine Vigsnes
Publisert: 21.04.2016 12:14
Sist endret: 20.08.2018 15:27