Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet er den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ta vare på liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Det handler også om å håndtere det ukjente.

Beredskap er planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte.

Norske kommuner har et grunnleggende ansvar for å ta vare på befolkningens sikkerhet og trygghet. Det betyr at alle norske kommuner skal oppfylle kravene i lov om kommunal beredskapsplikt og sivilbeskyttelsesloven, med tilhørende forskrifter. Forebyggende samfunnssikkerhet skal blant annet ivaretas gjennom plan- og bygningsloven. Kommunene har også ansvaret for å koordinere kommunens arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.

Fylkesmannen er bindeleddet mellom kommunen og sentrale myndigheter. Fylkesmannen skal blant annet påse at kommunen gjennomfører myndighetenes politikk og vedtak. Fylkesmannen har tilsyn med kommunen hvert fjerde år og undersøker da det systemet som ligger til grunn for beredskapsarbeidet, blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), planverk og kvalitetssikringssystemer.

Kristiansand kommune

Arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i Kristiansand kommune finnes på et overordnet nivå og i alle sektorer. Det handler i stor grad om forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid der all planlegging skal fremme samfunnssikkerhet.

Beredskapsarbeidet i kommunen ledes av en beredskaps- og sikkerhetsleder. Vedkommende har det overordnede ansvaret for at kriser blir håndtert riktig. Beredskapsleder skal ogsåsørge for at alle sektorer har oppdaterte ROS-analyser, beredskapsplaner og varslingslister. Sektoren selv har ansvaret for å gjennomføre nødvendige analyser og planer. Beredskapsleder har også ansvaret for kommunens helhetlige ROS-analyse, koordinere beredskapsarbeid- og øvelser på tvers av sektorer, og med eksterne samarbeidspartnere i hele regionen. I tillegg er beredskapsleder koordinator for kommunens kriseledelse og arbeidsutvalget for krisehåndtering. 

Kriseledelsen og arbeidsutvalg for krisehåndtering

Kommunens kriseledelse består av rådmannens ledergruppe (rådmannen og direktørene), og ledes av rådmannen. Beredskapsleder fungerer som sekretariat for kriseledelsen i samarbeid med arbeidsutvalget for krisehåndtering.

Kriseledelsens viktigste oppgave er å lede kommunens totale innsats, og utnytte alle tilgjengelige ressurser. Kriseledelsen er også bindeleddet mellom kommunen, Fylkesmannen, politiet og andre myndigheter. Arbeidsutvalget for krisehåndtering (AU) består hovedsakelig av representanter fra hver sektor i tillegg til kommuneoverlegen. AU sitt hovedanliggende er å samordne og styre all beredskapsinnsats for kriseledelsen.

EU-prosjekt for å møte kriser

Som eneste norske by er Kristiansand med i et EU-prosjekt skal sikre at samfunnet blir mer robust og tilpasningsdyktig i møte med kriser og katastrofer.

EU-prosjektet

Prosjektet skal analysere, utvikle og teste fem verktøy som skal bli en håndbok for de sju byene som er med i prosjektet: Kristiansand, Riga, Roma, Glasgow, Vejle, Bristol og Donostia. Målet med prosjektet, som heter Smart Mature Resilience, er at verktøyene skal utgjøre fundamentet i en felles europeisk håndbok som byer skal kunne ta i bruk for å øke sin motstandsdyktighet i møter med kriser. Prosjektet startet i juni 2015 og varer til juni 2018. Ett av verktøyene er en kommunikasjons- og informasjonsportal for kommunen og samarbeidspartnerne. Lenke til portalen kommer snart.

Egenberedskap

Beredskap er ikke bare en kommunes oppgave. Hver og en av oss har et ansvar for egen sikkerhet og beredskap. I Kristiansand kommune har vi kalt det for egenberedskap, men noen andre aktører, blant annet Røde Kors, bruker begrepet privat beredskap. Innholdet er det samme.

I 2016 gjennomførte kommunen prosjektet Egenberedskap med støtte fra både Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Fokuset var å gi innbyggerne et kompetanseløft innen egenberedskap med særlig fokus på klimatilpasning. I den anledning laget kommunen de ti egenberedskaps-bud som ble delt ut til innbyggerne. Dette er generell og nyttig informasjon for en hver situasjon.

Ti bud

De ti budene for egenberedskap er følgende:

  1. Er det fare for liv og helse, ring nødnummeret.
  2. Ha lommelykt/hodelykt, batterier, stearinlys og fyrstikker tilgjengelig om strømmen går. Du finner mer informasjon på www.aenett.no 
  3. Ha mobillader i bilen.
  4. Sjekk brannvarslere, brannslukningsapparater og rømningsveier. Gå til http://www.kbr.no for mer informasjon.
  5. Sørg for at medisinskapet er ryddet og fylt opp. For mer informasjon, gå til nærmeste apotek.
  6. Ved kraftig vind, sjekk at løse gjenstander er festet godt eller tatt bort, feks. trampolinen, båten, utemøbler og pyntegjenstander.
  7. Ved kraftig nedbør, sjekk at takrennene er fri for løv og annet rusk. Har du en sluk ved eiendommen din, sjekk at den ikke er tett.
  8. Ved kraftig snøfall - tenk på taket, både hjemme og på hytta.Er du bekymret for situasjonen, er det stor sannynlighet for at naboen også er bekymret.
  9. Sjekk at naboen har det bra – ta vare på hverandre.
  10. Tåler huset ditt klimaforandringene? Gode råd finner du på www.sjekkhuset.no

Hva gjør du hvis du skulle havne i et væpnet angrep?

LØP. Kom deg bort fra området. Dersom det er en skytter, og vedkommende ikke er i umiddelbar nærhet, løp for å komme deg i sikkerhet. Ikke ta med deg noe og hold hendene synlig. Advar andre.

SKJUL. Er du i nærheten av en skytter, barrikadér deg, gjem deg og lås deg inne der det er mulighet. Sett telefonen på lydløs. Forhold deg rolig. Kom deg unna om du kan.

HANDLE. Rapporter når du har mulighet ved å ringe 112. Om du ikke kan snakke, la telefonlinjen være åpen, slik at nødsentralen kan lytte.

MELD I FRA TIL FAMILIE. Meld fra til nærmeste familie når du er i trygghet. Bruk gjerne sosiale medier.

OBSERVER. Kun dersom du har mulighet til å gjøre det: Observér og få med deg mest mulig informasjon om gjerningspersonene:

  • Hvor mange?
  • Hvordan ser de ut?
  • Hvordan er de kledt?
  • Hvilke våpen har de? (f. eks. pistol, jaktrifle, hagle, automatgevær, kniv eller øks)
  • Hvor gikk de?
  • Hvor, og når, så du de sist?

Veiledere 

Kristiansand kommune har laget flere veiledere for både ansatte og innbyggere som kan bidra til økt kunnskap om egenberedskap innenfor flere områder.

Veileder: Egenberedskap. Er du (u)forberedt? Klima og beredskap

Veileder: Vold i nære relasjoner. Avdekking og håndtering

Veileder: Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Fra bekymring til handling 

Nyttig kontaktinformasjon

Politi: 02800

Brann: 478 14 000

Legevakten: 116117

Overgrepsmottaket: 38 07 34 00

Kristiansand kommune sentralbord: 38 07 50 00

Kristiansand havn: 38 00 60 00

Vakttelefon Kristiansand kommune ingeniørvesen – vann og avløp: 38 02 93 63 (utenom kontortid)

Vakttelefon Kristiansand parkering: 907 56 380

Vakttelefon Kristiansand kommune byggservice: 977 61 219 (utenom kontortid)

Kristiansand kommunes kriseteam: 38 07 69 00 (kontortid)

Barnevernsvakten: 38 07 54 00

Krisesenteret for kvinner, Vest-Agder: 38 10 22 00

Krisesenter for menn, Vest-Agder: 913 66 524

Røde Kors telefonen for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: 815 55 201

Helsestasjon for ungdom: 38 07 57 20

Alarmtelefon for barn og unge: 116111

I tilfelle krise

Brann: 110

Politi: 112

Ambulanse: 113

For mer informasjon om kommunens beredskapsarbeid, ta kontakt med beredskapsleder Sigurd Paulsen på e-post.

Forfatter: Silje Solvang
Publisert: 02.06.2017 13:52
Sist endret: 29.06.2017 13:49