Gå til hovedinnhold

Samfunnssikkerhet og beredskap

Ansvar og organisering

Norske kommuner har et grunnleggende ansvar for å ta vare på befolkningens sikkerhet og trygghet. Det betyr at alle norske kommuner skal oppfylle kravene i lov om kommunal beredskapsplikt og sivilbeskyttelsesloven, med tilhørende forskrifter. Forebyggende samfunnssikkerhet skal blant annet ivaretas gjennom plan- og bygningsloven. Kommunene har også ansvaret for å koordinere kommunens arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.

Fylkesmannen er bindeleddet mellom kommunen og sentrale myndigheter. Fylkesmannen skal blant annet påse at kommunen gjennomfører myndighetenes politikk og vedtak. Fylkesmannen har tilsyn med kommunen hvert fjerde år og undersøker da det systemet som ligger til grunn for beredskapsarbeidet, blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), planverk og kvalitetssikringssystemer.

Beredskapsleder Sigurd Paulsen i Kristiansand kommune intervjues av mediene ved et av rasstedene i Kristiansand etter uværet og flommen i oktober 2017. Foto: Svein Tybakken

Beredskap i Kristiansand kommune

Arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i Kristiansand kommune finnes på et overordnet nivå og i alle sektorer. Det handler i stor grad om forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid der all planlegging skal fremme samfunnssikkerhet.

Beredskapsarbeidet i kommunen ledes av en beredskaps- og sikkerhetsleder. Vedkommende har det overordnede ansvaret for at kriser blir håndtert riktig. Beredskapsleder skal også sørge for at alle sektorer har oppdaterte ROS-analyser, beredskapsplaner og varslingslister. Sektoren selv har ansvaret for å gjennomføre nødvendige analyser og planer. Beredskapsleder har også ansvaret for kommunens helhetlige ROS-analyse, koordinere beredskapsarbeid- og øvelser på tvers av sektorer, og med eksterne samarbeidspartnere i hele regionen. I tillegg er beredskapsleder koordinator for kommunens kriseledelse og arbeidsutvalget for krisehåndtering. 

Kriseledelsen og arbeidsutvalg for krisehåndtering

Kommunens kriseledelse består av rådmannens ledergruppe (rådmannen og direktørene), og ledes av rådmannen. Beredskapsleder fungerer som sekretariat for kriseledelsen i samarbeid med arbeidsutvalget for krisehåndtering.

Kriseledelsens viktigste oppgave er å lede kommunens totale innsats, og utnytte alle tilgjengelige ressurser. Kriseledelsen er også bindeleddet mellom kommunen, Fylkesmannen, politiet og andre myndigheter. Arbeidsutvalget for krisehåndtering (AU) består hovedsakelig av representanter fra hver sektor i tillegg til kommuneoverlegen. AU sitt hovedanliggende er å samordne og styre all beredskapsinnsats for kriseledelsen.

Beredskap ved ekstremvær

Hva kan du gjøre og hva du bør tenke på ved varslet ekstremvær? Under finner du informasjon om dette samt informasjon om hvilke offentlige instanser som gjør hva, og en oversikt over nyttige nettsteder for informasjon og viktige telefonnummer.

Kommunen vil arbeide for å sikre at tjenester kan leveres for å sikre liv og helse og slik at krisen i minst mulig grad rammer innbyggerne. Kommunen vil sikre kommunale bygg og eiendommer, småbåthavner, kommunale veier og områder og sikre rydding av trær, snø eller annet som er til hinder eller fare. Se veileder

Fyrstikker, batterier og lommelykt er blant de tingene du bør ha liggende klar som egenberedskap. Foto: Røde Kors

Ansvar for varsling og evakuering

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å varsle om fare for flom, skred og ras. NVE har også egen kontakttelefon for flomvarsling (404 36 000) og jordskredvarsling (400 28 777).

Politiet vil i alle situasjoner være ansvarlig for evakuering dersom liv og helse er i fare. Politi og kommune vurderer og koordinerer eventuell SMS-varsling til dem som oppholder seg i et utsatt eller rammet område. Kommunen støtter nødetatene ved enhver form av ekstremvær, eller annen krisesituasjon, for å sikre liv og helse.

Ved flom, skred og ras kan kommunens kriseledelse oppfordre til evakuering av utsatte områder i samarbeid med politiet. Byingeniøren har da ansvar for kriseberedskap og iverksetting av strakstiltak i samarbeid med politiet.

Egenberedskap ved flom

Sjekk at dreneringer holdes åpne for løv og kvister, og vær oppmerksom på sprekker eller andre unormale tilstander i terrenget.

Vær påpasselig ved ferdsel på veier som er rammet av oversvømmelse. Ikke la barn leke i flomvann. Store nedbørsmengder og flom kan føre til at kumlokk flytter på seg og skaper åpne hull i veien. Dette gjelder også i underganger hvor både rist og sluk kan ha blitt flyttet på grunnet store vannmengder. Flomvann i bebodde strøk vil også ha kloakk i seg og kan være helsefarlig.

Hold deg unna bratte skråninger med løsmasser og elver eller bekker med stor vannføring. Erosjon langs elve- og bekkeløp kan utløse skred. Ta kontakt med kommunens sentralbord eller vakttelefon hvis du har behov for hjelp i forbindelse med flom eller skred. 

Egenberedskap ved kraftig regn og snø

Sjekk at takrennene er fri for løv og annet rusk. Har du en sluk ved eiendommen din, sjekk at den ikke er tett. Har du åpen båt, husk også å sjekke at lensehull ikke er tette.

Ved kraftig snøfall, pass på at tak skuffes for å unngå fare.

Egenberedskap ved kraftig vind

Sjekk at løse gjenstander er festet godt eller tatt bort. Dette kan være trampoliner, utemøbler eller andre løse gjenstander som kan bli tatt av vinden og utgjøre fare for folk eller eiendom. Husk også å sikre båter godt.

Kontakt ved tre-velt

Dersom det er falt trær over kommunale veier er det kommunen som skal kontaktes. Ved trefall over fylkes-, riks- og europaveier er det Statens vegvesen 175. Er det trær som har falt over strømlinjer er det Agder Energi Nett som skal kontaktes.

Ha ditt eget beredskapslager

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oppfordrer deg til å ha ditt eget beredskapslager som holder til minst tre døgn. Ni liter vann per person, tørrmat, hermetikk og pålegg med god holdbarhet, kjeks og sjokolade er noen tips. Ha også medisiner du trenger.

Du vil trenge ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming, grill eller kokeapparat som går på gass til matlaging. Husk også stearinlys, lommelykt med batterier, fyrstikker og lighter.

Til telefonen bør du ha en batteribank og mobillader som kan benyttes i bil. Du bør også ha en batteridrevet DAB-radio, en førstehjelpspakke og de viktigste hygieneartiklene.

For mer informasjon, se sikkerhverdag.no

Ti bud for egenberedskap

Dette er ti praktiske råd for egenberedskap ved krise eller nødsituasjoner:

  1. Er det fare for liv og helse, ring nødnummeret. På 113.no finner du oversikt over hvor nærmeste hjertestarter er. 
  2. Ha lommelykt/hodelykt, batterier, stearinlys og fyrstikker tilgjengelig om strømmen går. Du finner mer informasjon på www.aenett.no 
  3. Ha mobillader i bilen.
  4. Sjekk brannvarslere, brannslukningsapparater og rømningsveier. Gå til http://www.kbr.no for mer informasjon.
  5. Sørg for at medisinskapet er ryddet og fylt opp. For mer informasjon, gå til nærmeste apotek.
  6. Ved kraftig vind, sjekk at løse gjenstander er festet godt eller tatt bort, feks. trampolinen, båten, utemøbler og pyntegjenstander.
  7. Ved kraftig nedbør, sjekk at takrennene er fri for løv og annet rusk. Har du en sluk ved eiendommen din, sjekk at den ikke er tett.
  8. Ved kraftig snøfall - tenk på taket, både hjemme og på hytta.Er du bekymret for situasjonen, er det stor sannynlighet for at naboen også er bekymret.
  9. Sjekk at naboen har det bra – ta vare på hverandre.
  10. Tåler huset ditt klimaforandringene? Gode råd finner du på www.sjekkhuset.no

Nyttige nettsteder

Vær og natur

Varsom.no – varsler naturfarer som flom, jordskred og snøskred

Kriseinfo.no – er en nettportal som formidler viktig informasjon fra myndighetene til befolkningen før, under og etter kriser.

Yr.no – værmeldingstjeneste fra NRK og meteorologisk institutt

Met.no – Vær og klimainformasjon fra Meteorologisk institutt

Aenett.no – informasjon om strømstans

Vei og trafikk

Vegvesen.no – trafikkmeldinger fra Statens vegvesen

Akt.no – informasjon om bussruter

Informasjon om brøyting finnes på www.kristiansand.kommune.no

Politi

Politiet.no/agder – Informasjon fra Agder politidistrikt

Kristiansand kommune

Kristiansand.kommune.no

På kommunens hjemmeside informeres det om berørte tjeneste- og ansvarsområder, og om forholdsregler som bør tas i forhold til situasjonen.

Tele – og databrudd

Ved brudd på tele- og datalinjer er det aktuell leverandør som må kontaktes.

Viktige telefonnummer

Legevakt: 116 117 / 38 05 62 90
Nødnummer – ved fare for liv og helse
Brannvesenet: 110
Politiet: 112
Ambulanse: 113

Ikke-akutte henvendelser til nødetatene:

Brannvesenet: 478 14 000
Politiet: 02800
Sykehuset: 906 10 600

Kommunens servicesentre og vakttelefoner
Sentralbord/servicetorv: 38 07 50 00

Helse- og sosial servicesenter: 38 07 95 00

Vakttelefon (utenom kontortid)

Ingeniørvesenet: 38 02 93 63

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Flomvarsling: 404 36 000 (08-21 alle dager)

Jordskredvarsling: 400 28 777 (08-21 alle dager)

Agder Energi Nett

Feilmelding: 38 60 72 72

Pårørendetelefon
Det er vanligvis politiets ansvar å betjene telefon for pårørende ved katastrofer og store hendelser. Hvis kommunen oppretter en slik tjeneste selv, er det kommunens sentralbordnummer 38 07 50 00 som skal benyttes.

Kriminalitetsforebygging

Kristiansand kommune har en egen koordinator som på et overordnet nivå legger til rette for at det tas hensyn til kriminalitetsforebyggende faktorer i alle kommunens planer og aktiviteter. Arbeidet skjer i tett samhandling med politiet og er rettet inn mot alle aldersgrupper. 

Les mer om det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

 

Forfatter: Stein Otto G. Daatland
Publisert: 02.06.2017 13:52
Sist endret: 31.01.2019 13:17

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?