Trådløse nett og stråling

Man trenger ikke lenger ledninger for å kommunisere. Teknologien gjør at verden omkring oss blir stadig mer trådløs. Kablene er erstattet med radiobølger.

Bør vi være bekymret?

Kristiansand kommune følger nasjonale retningslinjer for trådløse nett i offentlige bygninger. (Foto: commons.wikimedia.org)

Gjennom elektromagnetiske felt kommuniserer og arbeider vi via mobiltelefoner og datamaskiner. Merker kroppen vår noe til dette? Har vi grunn til bekymring?

Trådløse nettverk

Omfanget av trådløse nettverk har økt enormt de siste årene. Mange har etter hvert satt opp trådløse nettverk hjemme for å gjøre hverdagen mer fleksibel, og utnytte mulighetene det gir. På biblioteker og kaféer kan du lese nettaviser fra egen pc eller mobiltelefon. Overnatter du på hotell, kan du surfe trådløst i møterom eller på rommet. I enkelte byer kan du sette deg ned på en benk utendørs og likevel være på nett. Alle skoler, barnehager og de fleste offentlige bygg i Kristiansand har også installert trådløse datanettverk for elever, ansatte og gjester.

Går gjennom luften

Når signalene ikke lenger går gjennom ledninger, blir de transportert mellom sender og datamaskin i form av radiobølger. I hverdagen blir vi stadig utsatt for stråling fra flere strålekilder. Mange tenker på stråling i forbindelse med røntgenstråler eller radioaktiv stråling. Vi hører om stråling fra mobilmaster, mobiltelefoner og trådløse nett. Begrepet omfatter også elektromagnetisk stråling som lys og radiobølger. Med jevne mellomrom oppstår det bekymring for om stråling fra trådløse nett, også kalt WLAN, kan ha betydning for helsa vår.

Krav til utstyr

Trådløse nettverk er en samlebetegnelse på lokale datanett som bruker radiobølger til kommunikasjon. Kristiansand kommune har ansatte med høy kompetanse på feltet, både i forhold til helse og it-tekniske løsninger. I tillegg benyttes ekstern ekspertise for å sikre at trådløse sendere monteres opp i henhold til kravene fra nasjonale myndigheter.

Statens strålevern er nasjonal fagmyndighet på området strålevern. Strålevernet har bestemt at Norge skal følge internasjonale grenseverdier for menneskelig eksponering av radiofrekvente felt. Disse verdiene er fastsatt av en internasjonal kommisjon for beskyttelse mot såkalt ikke-ioniserende stråling. Kommisjonen er et uavhengig organ, og består av eksperter på feltet stråling og helse. Kommisjonen er Verdens Helseorganisasjon (WHO) sitt ekspertpanel på feltet.

Svært langt under gjeldende grenseverdier

Med jevne mellomrom gjennomgås ny forskning for å vurdere om det er grunnlag for å revidere de vedtatte grenseverdiene. Det har vært forsket i mange tiår på biologiske effekter av at vi blir utsatt for stråling fra elektromagnetiske felt.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tidligere Post- og teletilsynet) har gjennomført flere målinger på skoler og bedrifter i Norge. Målingene viser at eksponeringsnivåene ligger langt under grenseverdiene. Skoledirektøren i Kristiansand inviterte i 2010 Post- og teletilsynet til å gjennomføre målinger i skoler i Kristiansand i forbindelse med oppføring av trådløse datanettverk i alle kommunens ungdomsskoler. I svaret fra Post- og teletilsynet (PTT) henvises det til målinger gjort i skoler og barnehager i Bergen kommune. PTT uttaler videre:

”Det er ikke lenger er hensiktsmessig å foreta målinger for denne tjenesten (les trådløse nett/WLAN) da vi anser den for å være godt dokumentert med resultater som ligger svært langt under gjeldende grenseverdi. (PT 01.02.2010)

Kristiansand kommune forholder seg til Statens strålevern på dette området, og gjeldende retningslinjer vil alltid gjenspeile dette. 

Helseplager

Verdens helseorganisasjon mener at det med bakgrunn i de lave eksponeringsnivåene som er registrert, og de forskningsresultatene som er samlet inn så langt, ikke finnes overbevisende vitenskapelige bevis på at svake radiofrekvente signaler fra trådløse nettverk forårsaker negative helseeffekter.

El-overfølsomhet er et begrep som gjerne benyttes om personer som erfarer at de får symptomer når de bruker, eller er i nærheten av, elektromagnetiske felt. Forskning har per i dag ikke kunnet fastslå noen årsakssammenheng mellom plagene som beskrives og stråling fra trådløse nettverk.

Detalj-informasjon

Bakgrunnsinformasjon

Statens strålevern om trådløse nettverk (WLAN)
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om stråling

Teknisk info om WLAN i skoler og barnehager

Aksesspunktene vi har i bruk er beregnet på innendørs bruk. Det brukes ikke utstyr for å forsterke effekten. Når ikke det er trafikk mot aksesspunktene forekommer det heller ikke stråling fra disse.

Aksesspunktene er av typen Cisco Aironet, 2600- eller 2700-serien. Disse har en varierende effekt mellom 0,01 til 0,001 Watt (2,4 Ghz), og montert i himlinger eller høyt oppe på vegg. Til sammenligning sender en mobiltelefon med full effekt i snitt på 0,25 W.

Teoretiske beregninger gir en god indikasjon på det reelle nivået av stråling. En WLAN-sender vil i en avstand av 2 m fra antennen forårsake en effekttetthet (”stråling”) på 0,002 Watt per kvadratmeter. Med en ICNIRP grenseverdi på 10 Watt per kvadratmeter tilsvarer dette en eksponeringsgrad på 0,2 promille (1 / 5 000) av ICNIRP grenseverdi.

I praksis vil ofte eksponeringsgraden være enda lavere enn det som er angitt her da WLAN sendere sjelden er i kontinuerlig drift over lang tid. Dette er bekreftet gjennom en rekke praktiske målinger på WLAN.

I følgende angis andre eksempler på effekttetthet i en gitt avstand fra en WLAN antenne. Formelen som brukes er:
Effekttetthet = Utstrålt effekt(0,1Watt) / (12,56*avstand[m]*avstand[m]).

• I en avstand av 10 cm vil det være en teoretisk maksimal effekttetthet på 0,8 Watt per kvadratmeter
• I en avstand av 1 meter vil det være en teoretisk maksimal effekttetthet på 0,008 Watt per kvadratmeter
• Osv.

Med dette som utgangspunkt vil effekttettheten fra sendere som er satt ned fra 0,1 W til 0,01 W, som man skjønner, gi måleverdier som er vesentlig lavere enn eksemplene over.

Informasjonen i denne artikkelen er utarbeidet av oppvekstsektoren i Kristiansand i samarbeid med Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste. Takk til Bergen kommune som har utarbeidet en folder som vi har kunnet tilpasse vår informasjon ut fra.

Forfatter: Ole Wongraven
Publisert: 26.02.2015 10:17
Sist endret: 15.09.2016 14:29