Rask psykisk helsehjelp virker

Rask psykisk helsehjelp virker. Nær 400 personer har siden starten høsten 2014 benyttet seg av tilbudet gjennom enten kurs, samtaler eller veiledet selvhjelp.

- Det virker

Inger Marie Stenvik, sekretær, Janne Rommetveit, kognitiv terapeut, Nina Juliussen, kognitiv terapeut, Kenneth Haugjord, psykolog/rådgiver, Mette Åkseth, avdelingsleder og Hellen Ruthjersen, kognitiv terapeut/prosjektleder. Foto: Erling HægelandMålgruppen er personer med angst og depresjon samt søvnvansker i lettere til moderat grad. Ideen er å gi et tilbud raskt og å gi hjelp til selvhjelp. Modellen kommer fra England.

- Det er ingen tvil om at Rask psykisk helsehjelp virker. Det ser vi terapeuter og det bekrefter deltakerne våre, sier Hellen Ruthjersen, prosjektleder for Rask psykisk helsehjelp i Kristiansand.

Lenke til Rask psykisk helsehjelp i Kristiansand

Rammer hardt

Angst og depresjon er blant sykdommene som rammer hardest i Norge i form av tapte leveår og tap av helse. Psykiske lidelser gir store utslag på sykefraværet fra både jobb og skole. Et viktig mål er å hindre at lettere til moderate psykiske problemer får utvikle seg.

Tjenesteleder i kommunens oppfølgingstjenester, Olaf Haugen, sier det har vært spennende å følge utviklingen av rask psykisk helsehjelp i Kristiansand.

- Erfaringene en har opparbeidet og ikke minst resultatene har vært meget gode. Vi som tjeneste skal alltid være opptatt av hva som virker og hva som har god effekt, sier han.

- Rask psykisk helsehjelp har en en god effekt på målgruppa, og det gjør at vi ønsker å videreføre dette som et fast tilbud til Kristiansands innbyggere, sier Haugen.

Gratis og tilgjengelig

Tilbudet er gratis og brukerne tar selv kontakt. Ofte har brukerne fått tips av sin lege eller av personer i omgangskretsen. Behovet for psykisk helsehjelp er stort. Så mange som 900 personer har oppsøkt Rask psykisk helsehjelp, men altså færre enn halvparten har vært i målgruppa.

- Nær 400 har fått et tilbud og valgt å benytte seg av det. Mange av dem som henvender seg til oss har altså større utfordringer – eller andre utfordringer – enn det som passer vårt tilbud, sier prosjektleder Ruthjersen.

Pilotprosjekt

Kristiansand er en av rundt 20 kommuner som har vært med i et pilotprosjekt i regi Helsedirektoratet. Folkehelseinstituttet har gjennomført en evaluering av de 12 første pilotene og resultatene er positive i alle kommunene. Det foregår nå en RCT-studie (randomisert kontrollert studie) av tilbudet i Kristiansand og Sandnes, der resultatene vil kunne være klare i løpet av om lag et år.

Flere kvinner enn menn benytter seg av tilbudet. Aldersgruppen 30-50 år dominerer, etterfulgt av gruppa mellom 18 -30 år.

Brukere anbefaler

- Jeg vil absolutt anbefale andre dette tilbudet. Det har betydd utrolig mye for meg, sier Minela som er masterstudent ved UiA og er en av dem som har benyttet tilbudet.

Hun mener det var en stor hjelp å slippe å vente.

- Jeg tror at det var nettopp det som gjorde at jeg ble så mye bedre på så kort tid, sier hun.

- Min generasjon og yngre er særlig utsatt for prestasjonspress og vi ser at psykiske lidelser henger veldig sammen med dette. Jeg har et håp om at skammen forbundet med å slite psykisk forsvinner og det kan vi bare oppnå ved å snakke mer og åpent om psykiske lidelser, sier hun.

- Konkret og fremtidsrettet

Hilde har også god erfaring med tjenesten. Hun sier det er krevende å gå over terskelen til å be om hjelp. Da er det viktig at hjelpen er der raskt.

- For meg var det særlig tre ting som var viktige. Opplegget var veldig konkret, det var fremtidsrettet og hadde et praktisk preg, sier Hilde.

Hun mener tilbudet kan gi ny kunnskap, ny innsikt, nye metoder å møte hverdagens mange utfordringer, og nye måter å fortolke krevende livserfaringer på.

- Det er hardt arbeid, men tilbudet er en fantastisk støtte gjennom en slik prosessen, sier hun.

- Rask respons

Ingeniøren Ole Petter sier det var en stor fordel at han fikk rask respons og tilbakemelding. Han kom fort inn til første time og opplevde det som et lavterskeltilbud.

- Jeg hadde gode samtaler med terapeut og fikk gode verktøy med utgangspunkt i kognitiv terapi, sier han og mener oppgavene han fikk å jobbe med var nyttige.

Han råder alle som kjenner at de trenger slik hjelp, til å finne en samtalepartner som er til å stole på og til å kontakte Rask psykisk helsehjelp.

- Ikke alene

Hanne sier det som hjalp henne, var å møte andre mennesker i alle aldre som sliter psykisk.

- Jeg fikk se at det ikke bare er meg. Det er noe spesielt med å faktisk møte folkene, vite at man er faktisk ikke alene, sier hun.

- Av og til trenger man litt hjelp for å forstå hvorfor man tenker som man tenker og føler som man føler. Men plutselig faller bitene på plass, litt etter litt, sier Hanne.

Hun har et budskap til alle som leser om Rask psykisk helsehjelp:

- Mitt budskap er at hvis du leser dette og er usikker på om du skal være med på "Rask Psykisk Helsehjelp", eller lignende, så vil jeg at du ikke skal være usikker mer, jeg vil at du skal gjøre det!

- Gode tilbakemeldinger

Bernt Magdy Salib, allmennpraktiserende lege ved Dronningensgate legesenter, sier det er stort behov for rask psykisk helsehjelp og at han har positive erfaringer med sine pasienter.

- Av mine pasienter som har fått et tilbud, så har langt de fleste gitt en positiv tilbakemelding, sier han.

Les mer om tilbudet i Kristiansand og hvordan du kan ta kontakt

Les om rask psykisk helsehjelp på nettsidene til Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha)

Kontakt for media

Hellen Ruthjersen
Posjektleder Rask psykisk helsehjelp
Tlf  909 75 041

Forfatter: Børge Røssaak Nilsen
Publisert: 16.03.2017 10:06
Sist endret: 17.03.2017 09:56