Rapport for å bedre tiltak mot ungdomsvold

I en ny evalueringsrapport av tiltak mot ungdomsvold i Kristiansand, avdekker Institutt for pedagogikk ved UiA mye positivt, men anbefaler bedre koordinering av innsatsen for særlig utsatte barn og unge i kommunen.

Kunnskap for å bli bedre
 Kriminalitetsforebyggende koordinator Johanne M. Benitez Nilsen i Kristiansand kommune har initiert en forskningprosjekt fra UiA for å vurdere dagens tiltak mot utsatte barn og unge i Kristiansand. Foto: Ragna Marie Henden

– Stat, kommune og frivillige organisasjoner gjør i dag en rekke tiltak overfor utsatte barn og unge i kommunen. Vi ønsker kontinuerlig å vurdere og evaluere tiltak og hva vi kan gjøre bedre for å bistå barn og unge som sliter og forårsaker vold og kriminalitet, sier kriminalitetsforebyggende koordinator Johanne M. Benitez Nilsen i Kristiansand kommune, som har initiert et evaluerende samarbeidsprosjekt med UiA.

– Vi trenger kunnskap for å satse riktig. Tiltakene våre skal være kunnskapsstyrte. Vi har derfor brukt 10 prosent av midlene formannskapet bevilget til forebygging av ungdomsvold i 2017 til nettopp en evaluering av arbeidet så langt. Vi ser vi er på rett vei, og får her råd hvor vi må øke satsingen og utvide tiltakene, sier kriminalitetsforebyggende koordinator.

Samarbeidsprosjekt UiA/Kristiansand kommune

Førstelektor Hans Otto Ringereide og professor Aslaug Kristiansen ved Institutt for pedagogikk ved UiA har gjennomført forskningsprosjektet. Rapporten fra undersøkelsen ble lagt fram for formannskapet 22. august.

Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder og enheten By- og samfunn i Kristiansand kommune har i den forbindelse gjennomført et samarbeidsprosjekt som har til hensikt å hente kunnskap om hvordan utfordringer knyttet til ungdomssituasjonen er løst i Kristiansand. Samarbeidsprosjektet har resultert i en rapport som beskriver dagens situasjon og gir anbefalinger og refleksjoner.

Professor Aslaug Kristiansen og førstelektor Hans O. Ringereide, begge ved Institutt for pedagogikk ved UiA, har jobbet med samarbeidsprosjektet i 2017 og 2018, og la fram en sluttrapport for formannskapet 21. august. Formannskapet berømmet forskerne for en konkret, god og nyttig rapport. En rapport med pedagogisk profil, fra Institutt for pedagogikk, presiserte forskerne.

Bakgrunn

I rapporten beskrives situasjonen disse stikkordene.

Bakgrunnen for prosjektet er Kristiansand kommunes utfordrende situasjon fra 2016 knyttet til en del barn og unge i kommunen, og ettervirkningene etter dobbeltdrapet ved Wilds minne skole. Det ble rapportert om økt kriminalitet og grovere voldsbruk i enkelte ungdomsgrupper i Kristiansand.

Intervjuet mange informanter

Stikkord for vurdering av eksisterende tiltak.

– Det har vært en stor og udelt glede å møte så mye entusiasme og positiv vilje i både det offentlige og det private og frivillige hjelpeapparatet, sier Ringereide og Kristiansen, som har intervjuet et bredt spekter av informanter i frivillig, privat og offentlig sektor, i tillegg til aktuelle ungdommer.

Skolering av barnehage- og lærerpersonell

Stikkord som oppsummerer vurderinger av noen eksisterende tiltak.

Rapporten gir både refleksjoner og anbefalinger for videre arbeid. Flere av de mest belastede ungdommene forteller at de tidligere har hatt vansker på skole og har ramlet ut av fritidsaktiviteter. Undersøkelsen avdekker også at skolene har ulik praksis, fokus og håndtering av ungdommer som sliter.

– Vi anbefaler derfor en økt og lik skolering og praksis i alle skoler og også på barnehagenivå, sier Ringereide og Kristiansen. – En faglig skolering som gjør at skolene kan bli enda bedre i stand til å hjelpe utsatte barn og unge, og hvor skolene kan lære av hverandre.

Videre arbeid med ungdomsrelasjoner

– sVi ser at det satses på å skape gode og tillitsfulle relasjoner til ungdommene. Her mener vi at dette kan utvikles enda mer, og være en fokusert satsing, sier forkerne.

Samarbeid på kryss og tvers

– Rapporten trekker fram et meget godt samarbeid over flere år mellom politi, kommune, skole og frivillige organisasjoner. Dette er avgjørende for å kunne ta de samlede riktige grepene og sette inn tiltak på flere områder, sier Ringereide og Kristiansen. – Vi vil derfor sterkt anbefale at en koordinerende funksjon som kriminalitetsforebyggende koordinator sentralt hos rådmannen også fortsetter i nye Kristiansand.

Rød, gul og grønn gruppe

Hans Otto Ringereide og Aslaug Kristiansen hadde delt opp ungdommer i rød, gul og rønn gruppe. Dette for å differensiere på ulike tiltak overfor ulike utfordringer i ungdomsmiljøene.

Vi ser behovet for å differensiere tiltak overfor ulike grupperinger av ungdom. Vi har delt de inn i tre grupper, rød, gul og grønn, og gir ulike anbefalinger til tiltak for gruppene.

Rød gruppe har vi kalt 7- 15 hyperaktive kriminelle. Her trengs det sterke virkemidler og individuelt tilpassede tilbud og inngripen, gjenre en «personlig los», mentorordning, tilbud om terapi og fokus på psykisk helse. Forskerne har snakket med ungdommene selv, og forteller om unge sårbare gutter, som er «ligandes folk», men som har kommet skeivt ut på flere områder.

Gul gruppe er 40- 50 ungdommer som befinner seg i randsonen av disse. De er mindre aktive, men utgjør deres omgangskrets.
Grønn gruppe er omkring 100 – 150 ungdommer i randsonen av dette, og de er i liten grad direkte involvert i kriminalitet.

For gul og grønn gruppe kan det benyttes noe felles metodikk. Her må det være en tett kontroll fra politiets side. Det er viktig med forebyggende innsats fremfor brannslukking.

Ressurser må settes inn tidlig i barnehage og skole, det er viktig å se hele mennesket, bygge inkluderende klassemiljøer, tenke helhetlig skole, hjem og fritid – og engasjere foreldrene.

Politiet må oppfattes mer positivt

Politiet har en viktig rolle, og Ringereide og Kristiansen ble i sin forskning overrasket over hvor forebyggende politiet jobbet. Samtidig pekte de på at informantene hadde et negativt inntrykk av politiet. Det var gjerne personavhengig hvordan politiet ble oppfattet. Noen polititjenestemenn fikk tillit, mens andre hadde en fremtoning og maktbruk som må forbedres.

Raskere respons fra barnevernet

Det er viktig at skolene har ressurser å sette inn tidlig, og få rask respons fra barnevernet ved behov. I rapporten påpekes det generelt noe sen reaksjon fra barnevernet.

Tilby fritidsaktiviteter

Formannskapet ble presentert rapporten på første møte etter sommerferien. Det ble uttrykt stor tilfredshet med en konkret rapport. Det ble også foreslått tiltak fra politikerne. Blant annet foreslo Mette Gundersen (Ap) å tilby ungdommer på VGS sommerjobb, som et alternativ til forslaget om Sommerskole for å aktivisere ungdommer på ungdomstrinnet i ferien.

Karuss skole blir her trukket fram som et godt eksempel med utviklingen av et kollegium som har en felles forståelse av hva som skal til for å lage et godt skolemiljø for elevene. Det foreslås også å se på hvordan skolene kan brukes i tidsrommet fra kl 14 – 18, hvor undervisningen er avsluttet og før foreldre kommer hjem fra arbeid. I denne tiden er det mange unge som trekker til byen. I tillegg er kulturtilbud pekt på som viktige tilbud for ungdommer.

Tilbudet på biblioteket med spill-avdeling er også et positivt tiltak for ungdom 12 – 14 år, i hovedsak gutter, som virker positivt inn, sier Ringereide og  Kristiansen.

Foreldre må involveres

Manglende språkkunnskaper og manglende kunnskap om det norske samfunn trekkes fram som et minus for et godt foreldresamarbeid. Her foreslås det å bruke lærerstudenter i språkopplæring av både foreldre og barn.

Mottaksskolen

Det stilles også spørsmål ved Mottaksskolen, og om det er riktig å samle alle nyankomne flyktninger og asylsøkere under ett tak på ett skolesenter, om det hindrer integrering og gir mer «ghettofisering».

PP-tjenesten fraværende

Rapporten stiller også spørsmål ved bruken og rollen til PP-tjenesten, (pedagogisk- psykologisk tjeneste), og anbefaler i større grad trekke veksler på denne delen av kommunens- og fylkeskommunens tjeneste.

Barnevernsinstitusjoner for dårlig

Vi ser at barnevernsinstitusjoner med ungdommer fra hele landet følger for dårlig opp sine barn og unge. Det er ofte de utenfra Kristiansand som kommer og skaper trøbbel i byen. De kommer gjerne også fra de tyngst belastede miljøene i Norge, sa Ringereide og Kristiansen.

Tiltaksmillion fra formannskapet i 2017

Evalueringsrapporten er ett prosjekt blant flere i tiltaksmillionen, vedtatt i formannskapet 5. april 2017:

Ungdomslos 3 årig spleiselag med Buf-direktoratet                         278.000
Miljøvert - Spleiselag med bransjen                                                 200.000
KUP - Samarbeidsprosjekt om tiltak og KUP-ute                            300.000
Tiltak etter trygghetsvandringen, forbedringstiltak                          120.000
Forskningssamarbeid med UIA                                                        100.000

Rapporten

Presentasjon av rapporten i formannskapet 22.08.18

Sluttrapporten - "Fra problem til mulighet"

Kontakt

Kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune, Johanne Marie Benitez Nilsen, mobil 952 35 820
Professor Aslaug Kristiansen, Institutte for pedagogikk, UiA, mobil 38 14 12 35                            
Førstelektor Hans Otto Ringereide, Institutt for pedagogikk, UiA, mobil 908 32 513                            

Forfatter: Ragna Marie Henden
Publisert: 27.08.2018 08:00
Sist endret: 27.08.2018 09:35