Kristiansand får integreringsmottak

Kristiansand er en av fem kommuner i Norge som får integreringsmottak. Slike mottak er ett av de viktigste tiltakene i integreringsmeldingen som regjeringen la frem i mai i år.

Elisabeth EngemyrRaskere vei frem

Mottakene skal bidra til at innvandrere med flyktningbakgrunn kommer raskt i arbeid og raskt blir en del av lokalsamfunnet. En pressemelding om beslutningen kan du lese her.

- Vi har stor tro på tenkingen bak slike integreringsmottak. Vi er stolte og glade for at Kristiansand kommune skal være med å sette dette ut i livet, sier leder for flyktning- og integreringsarbeid i kommunen, Elisabeth Engemyr.

Hun skal lede arbeidet med å etablere integreringsmottaket i Kristiansand.

Formannskapet besluttet den 24. august at Kristiansand skulle søke, og i dag kom svaret.

- Vi skal nå bruke den nærmeste tiden til å se på hvordan vi skal løse oppdraget, og kommer med mer informasjon om dette senere, sier Engemyr.

Prøveprosjekt

Integreringsmottaket er et prøveprosjekt. Personer som skal bo i mottaket er personer som nylig har fått oppholdstillatelse og personer fra grupper som har høy sannsynlighet for å få oppholdstillatelse.

Om lag 180 personer skal bo i integreringsmottaket i Kristiansand. Kristiansand kommune driver desentraliserte mottak, noe som betyr at flyktningene bor i eneboliger, leiligheter, hybler og boligkomplekser spredt over hele kommunen. Integreringsmottaket vil også bli drevet etter denne modellen.

- Vi starter med de første flyktningene innen utgangen av året. Dette vil ikke innebære at vi får flere flyktninger til kommunen totalt sett, sier Engemyr.

Stor aktivitet

Kristiansand kommune har siden flyktningstrømmen var på sitt høyeste i 2015 satset stort på sitt arbeid med flyktninger. Flere instanser i kommunen samarbeider med parter utenfor kommunen som Næringsforeningen, Karrieresenteret, EVA-senter og Universitetet i Agder for å finne nye og bedre løsninger.

- Noe av det aller viktigste for vårt samfunn og for flyktningene selv er at de raskt blir integrert. Det innebærer at de må få seg jobb, de må lære seg språket og de må bli deltakere og bidragsytere, sier Engemyr.

I mottaket skal det legges til rette for at beboerne deltar i et fulltidsprogram og et helhetlig kvalifiseringsprogram som kan videreføres etter bosetting.

- Høye krav

- Norskopplæring og norsktrening skal stå sentralt, likeså kultur- og samfunnskunnskap. I integreringsmottak vil det bli stilt høye krav til motivasjon og egeninnsats, sa innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i en pressemelding da integreringsmeldingen ble lagt frem i vår.

I integreringsmeldingen står det blant annet dette om integreringsmottak:

«Beboerne skal få tilbud om et program som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov for grunnleggende kvalifisering. Programmet kan bestå av tilbud i regi av mottaket, det offentlige tjenesteapparatet, frivilligheten og næringsliv i kommunen.

 Det er viktig å finne frem til tiltak og samarbeidsformer som gjør at beboerne tidlig kommer inn i et helhetlig kvalifiseringsløp som kan videreføres etter bosetting. Den enkelte skal ha en strukturert hverdag med et fulltidsprogram. Språkopplæring og norsktrening vil stå sentralt, likeså kultur- og samfunnskunnskap.

Den enkelte skal få kartlagt sin kompetanse, og det skal gis karriereveiledning. Det utarbeides en kontrakt mellom beboere over 18 år og integreringsmottaket der det stilles tydelige krav. Dersom kravene ikke oppfylles skal beboeren kunne flyttes for å frigi plassen til motiverte.»

Kontakt for media.

Leder for flyktning- og integreringsarbeid
Elisabeth Engemyr
913 62 042

Forfatter: Børge Røssaak Nilsen
Publisert: 28.09.2016 10:20
Sist endret: 07.12.2017 17:05