Fra miljøby til klimaby

Hvilke miljøtiltak har blitt gjennomført, og hva skal til for å skape en klimavennlig by? Dette var blant hovedtemaene på 25-års markeringen av miljøbyen Kristiansand og det grønne skiftet 30. november.

Miljøbyen 25 år

På 25 år har Kristiansand gjennomgått en rekke miljøtiltak som har resultert i en renere, penere og mer attraktiv by. Nå er blikket vendt fremover for hvordan Kristiansand skal gå fra miljøby til klimaby. Foto: Anders Martinsen fotografer

For 25 år siden gjennomførte Kristiansand det første «miljøby-prosjektet», og har siden den gang gjennomført en rekke miljøtiltak. I dag videreføres det gode arbeidet for å skape en mer miljø- og klimavennlig by i det grønne skiftet. Ordfører Harald Furre inviterte en rekke aktører fra det politiske, offentlige, næringslivet og organisasjonslivet til en storstilt markering av miljøbyen og det grønne skiftet 30. november.

Markeringen ga et tilbakeblikk på miljøbyen Kristiansand de siste 25 årene, situasjonen slik den er i dag, og veien videre for å nå målet om å bli en nullutslippsby.

Pionerene bak miljøbyen

F.v. Iselin Persgård og Ida Magnussen er medlemmer i Kristiansand ungdomsutvalg. De hadde en klar oppfordring til politikerne om å få billigere og bedre busstilbud slik at biltrafikken blir redusert. I sofaen satt også tidligere miljøvernsjef Øystein Holvik og tidligere ordfører Bjørg Wallevik som var helt enige med ungdommene. Til å lede sofapraten var konferansier Hans Christian Vadseth.

I 1991 startet tidligere ordfører Bjørg Wallevik og tidligere miljøvernsjef Øystein Holvik en rekke miljøtiltak som resulterte i at Kristiansand ble en renere, penere og mer attraktiv by. Bussene forsvant fra Øvre Torv, kildesortering ble innført, naturområder ble anlagt og Byfjorden og Otra elven ble renset. Sistnevnte resulterte i at laksen kom tilbake og vi kunne bade i elven.

Et godt eksempel på miljøsatsingen i Kristiansand er Miljøfyrtårn, som ble etablert i et samarbeid mellom Kristiansand kommune og næringslivet. Sertifisering er nå Norges største miljøsertifisering, og benyttes av 25 kommuner og mer enn 5000 virksomheter i hele landet.Miljøtiltaket har også vært gjeldende for bompenger og rushtidsavgiften, samt at Kristiansand er på landstoppen når det gjelder sykling. 10 prosent av alle reiser foregår på sykkel, og dette gjør Kristiansand til Norges beste sykkelby.

– Sykkelbyen har vært en satsing langt tilbake, og selv om vi har konkurrert med Stavanger og Trondheim er vi fremdeles best. Årsaken er god tilrettelegging og sykkelaksjoner, og her har også rushtidsavgiften betydd en del. Det å gå fra å være en miljøby til klimaby er en større utfordring, og her må vi virkelig gjøre noe, sier Øystein Holvik.

Miljø- og klimabyen i dag

Til å debattere om det grønne skiftet i Kristiansandregionen var (f.v.) konsernsjef i Agder Energi, Tom Nysted, administrerende direktør for Eyde Innovation Centre, Lars Petter Maltby, fagsjef i miljøstiftelsen ZERO, Kåre Gunnar Fløystad og GCE NODE-leder Anne Grete Ellingsen og statssekretær i Miljøverndepartementet Lars Andreas Lunde som var stedfortreder for klima- og miljøminister Vidar Helgesen til stedet på scenen. Her ble det blant annet debattert om fornybar energi, nullutslippsbiler og utslippskutt.Fylkesrådmann Tine Sundtoft, rektor for Universitetet i Agder, Frank Reichert og næringsrådgiver i Kristiansand kommune, Øyvind Lyngen Laderud snakket om kompetanse, næringsutvikling og fremtidens arbeidsliv. – Vi har et stort håp om å tiltrekke flere kloke hoder med nasjonal og internasjonal kompetanse til arbeidslivet slik at vi kan videreutvikle klimaspektet, sa Laderud. - Vi må ha en samskapning for å få kunnskap ut i regionen, og da må vi ha mindre prat og mer handling. Vi må lage veikart som viser hvor vi er, hvor vi skal og hva vi må gjøre for å komme dit. Da må vi det nødvendige klimafokuset i planene, sa Sundtoft. – Kompetanseheving og bærekraftig utvikling er viktig for å videreutvikle det grønne skiftet, sa Reichert.

I Kristiansand arbeider politikere, næringsliv, det offentlige og organisasjoner mot det grønne skiftet. Bymiljøavtalen utarbeides for å få flere innbyggere til å gå, sykle og benytte mer kollektivtransport. Næringslivet er opptatt av å utvikle den grønne konkurransekraften og satser på bærekraftige løsninger. Det grønne skiftet handler om overgangen fra fossilbaserte varer og energi, til fornybare løsninger.

Kristiansand Eiendom er blant aktørene som jobbet målbevisst med å få ned energibruken de siste 10 årene. Resultatet har blitt et energikutt på cirka 34 prosent, og under markeringen ble de tildelt ISO-sertifiseringen av administrerende direktør Vibeke Strømme i Kiwa Teknologiske institutt.

Veien mot en klimaby

Redusering av utslipp, tilrettelegging for det grønne skiftet og samarbeid var blant hovedmomentene da ordfører Harald Furre rettet klimablikket fremover.Ordfører Harald Furre

– Byen er en del av løsningen, og en god klimapolitikk er en by som reduserer utslipp, ivaretar de lokale miljøene og håndterer klimaendringene. Samtidig må det være en god by å bo i og en by som har en utvikling på lag med innbyggerne. I 2050 har vi et mål om å være en klimanøytral kommune. Sentralt i dette arbeidet er å jobbe mot en klimanøytral og klimavennlig bystruktur. Vi ønsker derfor at flere skal bo urbant og nå som bymiljøavtalen er på vei skaper vi også klimavennlige transportsystemer.

– Vi trenger også klimavennlig byutvikling og byggevirksomhet, samt skape bygg som blir energinøytrale og som produserer sin egen energi. Det er viktig at klima er en del av et fellesskapsprosjekt, for byene er en del av løsningen, og byene må ha en viktig plass i nasjonal poltikk også fremover. La oss stå på videre å gå de neste 25 årene i retning av å bli klimabyen og en del av det grønne skiftet, sa ordfører Harald Furre.

Forfatter: Marte Krogstad
Publisert: 01.12.2016 16:10
Sist endret: 02.12.2016 13:56