Folkemøte i Søgne

Søgne-ordfører Astrid Hilde fikk med seg innspill fra både tilhengere og motstandere av kommunereformen under folkemøtet 24. november.

Innledere

40 personer møtte på folkemøtet om kommunereformen 24. november.

40 personer hadde møtt fram på møtet på biblioteket i Søgne, der tre innledere var invitert for å belyse kommunereformen. Daglig leder Kristian Råmunddal i Knutepunkt Sørlandet ga forsamlingen en kort gjennomgang av arbeidet med utredningen de sju Knutepunkt-kommunene la fram i sommer. Kommune- og bystyrene i Birkenes, Kristiansand, Lillesand, Songdalen og Søgne har brukt utredningen som bakgrunn for sine vedtak om å forhandle om en ny kommune.

Utredningen

Mer om reformen

I tillegg var førsteamanuensis Jon P. Knudsen og professor Morten Øgård, begge fra Universitetet i Agder, innledere.

Innspillene fra publikum i salen dreide seg både om fordeler for næringslivet og bo- og arbeidsmarkedet med å se Stor-Kristiansand under ett, hvordan innbyggerne skal få si sin mening og oppfordringer om heller å satse på Søgne og Songdalen alene.

Forandringer

Ordfører Astrid Hilde og UiA-professor Morten Øgård.

– Det er positivt med folkemøter, selv om jeg skulle ønske det hadde kommet flere folk. Forskningsresultatene som ble presentert i kveld viste at ting blir dyrt, sentralisert og byråkratisk. Det var ikke nok fokus på fordelene. Noen av de fremmøtte er veldig for det store alternativet, andre er preget av det de hørte på møtet. Uansett blir det forandringer, det tror jeg alle har fått med seg. Jeg opplever at folk ser at dette er komplekst. Vi vet for eksempel ikke noe om oppgavene i en ny kommune. Det gjør det vanskelig, sa ordfører Astrid Hilde etter møtet.

Hun er innstilt på å få til en sammenslåing, spørsmålet er hvor stor den nye kommunen skal være.

– Vi ønsker å vurdere to spor: Enten Søgne og Songdalen, eller alle fem. Vi bruker mest tid på alternativet med alle fem, fordi det er mest komplekst. Personlig ser jeg det ikke som noe alternativ å stå alene. Vi må tenke 50 år fram i tid, og finne ut hvor store vi må være for å rigge oss for å møte nye oppgaver. Vi skal komme fram til en intensjonsavtale som vi skal vurdere, sa ordfører Astrid Hilde.

Usikkerhet

Jon P. Knudsen var en av innlederne på folkemøtet.

Jon P. Knudsen sa i sin innledning at han tror det sitter langt inne å få til en kommunereform i Norge, blant annet fordi han mener reformen er uklart formulert og at det er usikkert hva de lokale gevinstene vil være.

– Det er også stor usikkerhet om ny regional og lokal arbeidsdeling. Vi vet ikke hva kommune skal gjøre og hva det regionale nivået skal gjøre. Det er en stor mangel ved initiativet som er tatt, sa Knudsen.

Han pekte på planarbeid knyttet til nye bo- og arbeidsmarkeder som den store utfordringen.

– Disse oppgavene kan løses ved å gjøre fylkeskommunene eller nye folkevalgte regioner til overkommuner i arealsaker. Det fordrer som et minimum at Aust- og Vest-Agder blir slått sammen, sa Jon P. Knudsen.

Ingen fordeler

Morten Øgård viste til studier og forskning fra flere land for å underbygge sin skepsis til større kommuner. Han oppsummerte med å svare «neppe» på sitt eget spørsmål om større kommuner vil føre til bedre demokrati, service, robusthet og kostnadseffektivitet.

– Økt størrelse gir økt avstand mellom de som styrer og de som blir styrt. Det blir mindre personlig kontakt med brukerne av tjenestene, økt makt til byråkratiet, økt fremmedgjøring og en følelse av avstand og redusert påvirkningsmulighet. Man skal ha veldig gode argumenter for å gjøre dette når vi vet det vi vet, sa Morten Øgård.

Forfatter: Jon Sverre Karterud
Publisert: 27.11.2015 14:02
Sist endret: 18.12.2015 10:00