Felles offensiv mot mobbing

Oppvekstdirektør Arild Rekve i Kristiansand kommune er med i det offentlige utvalget som anbefaler en storstilt statlig satsing i kampen mot mobbing i norske skoler.

Forandre loven

Oppvekstdirektør Arild Rekve har vært med i det offentlige utvalget som kommer med en rekke forslag til hvordan elever i hele landet skal få trygge og gode skolemiljø, der de slipper å oppleve mobbing og andre krenkelser.

Utvalget foreslår blant annet at opplæringsloven forandres for å styrke elevenes rettsikkerhet. Det bør lovfestes at alle elever har rett til et trygt psykososialt miljø, der de ikke opplever krenkelser.

Kravene til skolene skjerpes. Blant annet får skolene en aktivitetsplikt for å nå krav om hvilke tjenester eleven og foreldrene kan forvente av offentlige og private skoler. Det betyr at det blir mulig for foreldre og elever å klage på at de ikke får det psykososiale skolemiljøet de har lovfestet krav på.

Den offentlige utredningen «Å høre til» ble overlevert til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 18. mars.

Utvalgsleder Øystein Djupedal understrekte under overleveringen at utvalget har gått til forskningen i arbeidet med å komme med gode tiltak.

– Vår ambisjon har vært klar: Vi skal ikke synse, vi skal vite, sa Djupedal.

Her er utredningen

Barneombudet

Utvalget foreslår også at klageordningen bør forandres. I dag er det fylkesmennene som er klageinstans. Utvalget vil at Barneombudet skal bli førsteinstans for klage på krenkelser. Ombudet skal også få myndighet til å gi pålegg og bøter til skolene hvis de ikke oppfyller sine plikter og elevens rettigheter.

– Til tross for ulike innsatser, er det dessverre slik at mange elever fortsatt føler seg mobbet. Derfor foreslår vi en stor statlig satsing for at elevene skal få et trygt og inkluderende skolemiljø, der de ikke skal oppleve krenkelser, sier oppvekstdirektør Arild Rekve i Kristiansand kommune.

Inkludering

I utredningen er det blant annet vist til FLiK-prosjektet i Kristiansand, som har oppmerksomheten rettet mot mindre mobbing, mer inkludering og bedre læringsmiljøer.

– Inkludering er veldig viktig for at elevene skal oppleve at de hører til. Det blir mindre mobbing ved skoler der elevene har denne opplevelsen. Det har vært utrolig lærerikt å være med i dette arbeidet, der vi har hatt tilgang på de beste ressursene og den beste forskningen, sier Arild Rekve.

Det offentlige utvalget ønsker også blant annet en skjerpet kamp mot digital mobbing, og flere helsesøstre og ansatte fra PP-tjenesten inn i skolene.

Målsettinger

Utvalget mener den statlige innsatsen bør rettes mot fem målsettinger:

  • Bedre rettssikkerhet og rettsvern for elevene og en mer effektiv håndheving av kapittel 9a i opplæringsloven.
  • Skolekulturer gjennomsyret av nulltoleranse mot krenkelser og mobbing.
  • Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre.
  • Tydeligere ansvarliggjøring av skoleeier og skolen og økt kompetanse til å arbeide langsiktig og systematisk med skolemiljø, krenkelser og mobbing.
  • Et styrket støttesystem med tydelig ansvars- og oppgavefordeling.

Viktigste tiltak

Utvalget foreslår nærmere 100 tiltak for å nå disse målene, og peker på disse sju som de viktigste:

  • Legge til rette for en stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø som blant annet inneholder skolebasert kompetanseoppbygging. Skolebasert kompetanseutviklingen skal tilbys alle landets skoler. Skolene må bli tryggere på å håndtere både regelverketterlevelse og det forebyggende arbeid. Satsingen skal gå over mange år og være forskningsbasert.
  • Endring av opplæringslovens kapittel 9a. Skoleeiers og skolens plikter blir tydeligere. Det innebærer sikring av rettsikkerhet for elevene.
  • Styrket håndheving av opplæringsloven. Barneombudet blir førsteinstans for klage på krenkelser. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om forvaltingssanksjoner og kan kreve oppreising på vegne av barnet for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Tilsynet kan også pålegge forvaltningssanksjoner.
  • Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og mobbing for å forebygge og håndtere dette. Arbeidet mot digital mobbing må intensiveres. Involvering av elever og foreldre i arbeidet er også viktig.
  • Styrking av skoleeierskapet. Skoleeierskapet er noe av det viktigste for å legge til rette for et godt psykososialt skolemiljø.
  • "Et lag rundt eleven". Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget vil spesielt understreke skolehelsetjenstens og PP-tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolen i tråd med Helsedirektoratets anbefaling og endring av PP-tjenestens mandat.
  • Ny forskning på kunnskapssvake områder.
Disse var med i utvalget
  • Fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal (leder)
  • Generalsekretær Lars Arrhenius, Stockholms kommun
  • FUG-leder Christoffer Beckham, Bergen kommune
  • Stipendiat Hanna Helseth, Oslo kommune
  • Rektor Ellen Inga O. Hætta, Kautokeino kommune
  • Konsulent Noor Jdid, Oslo kommune
  • Utdanningsdirektør Trond Johnsen, Lillehammer kommune
  • Student Cecilie Mathisen, Balsfjord kommune
  • Professor Monica Martinussen, Tromsø kommune
  • Lektor Erlend Moen, Trondheim kommune
  • Advokat Harald Pedersen, Oslo kommune
  • Oppvekstdirektør Arild Rekve, Kristiansand kommune
Forfatter: Jon Sverre Karterud
Publisert: 07.04.2015 14:29
Sist endret: 07.12.2017 17:05