Elevers rett til trygt og godt skolemiljø

Skoleledere var 28. september samlet for å få informasjon om oppdaterte regler for elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø.

Innskjerping

Rådgiver Miriam Ekra og jurist Silje Årnes Lauvrak hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder samme sted orienterte om forandringer i loven.

I sommer vedtok nemlig Stortinget en innskjerping av elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Regelverket er samlet i kapittel 9A i opplæringsloven.

Det var rådgiver Miriam Ekra i utdannings- og barnevernsavdelingen hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og jurist Silje Årnes Lauvrak samme sted som orienterte om forandringer i loven.

Presentasjon

- Loven gir eleven en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø, og dette rommer mye mer enn mobbing. Det er også presisert at det er elevens egen opplevelse som er utgangspunktet for om skolen skal handle eller ikke, sa Miriam Ekra.

Plikter

I den skjerpede loven står det også at skolene skal ha nulltoleranse mot mobbing og andre typer krenkelser, som for eksempel vold, diskriminering, trakassering, hatytringer, utestenging, isolering og baksnakking.

I den nye lovteksten er det gjort tydelig hvilke plikter skolen har.

Stikkordene er: Følge med - Gripe inn - Varsle – Undersøke – Sette inn tiltak

Følge med

Alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om, eller kjennskap til, at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, evaluere disse og eventuelt sette inn nye tiltak.

- Skolen har en aktivitetsplikt dersom en elev ikke opplever å ha det trygt og godt på skolen. Det nye er at alle som arbeider på skolen har plikt til å følge med, sa Silje Årnes Lauvrak.

- Det krever at alle ansatte er oppmerksomme og aktivt observerer hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom, noe som betyr at den enkelte ansatte må ha kompetanse til å vite hva de skal se etter. Loven krever også et særlig skjerpet ansvar for særskilt sårbare elever, sa Ekra.

Gripe inn

- Alle ansatte har plikt til å gripe inn. Men man har ikke anledning til å bruke tvang og makt overfor eleven. Det gjelder også i alvorlige situasjoner. Barn har rettsvern mot å bli utsatt for fysisk makt. Det er en unntaksregel om nødrett og nødverge, men da skal det vær fare for liv og helse, sa Årnes Lauvrak.

Varsle

- Rektor skal varsles når noen får mistanke om, eller kjennskap til, at en elev ikke har det godt. Ved akutte hendelsen skal det varsles med én gang. Det er nytt at rektor har plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller, som for eksempel alvorlige hendelser, digital mobbing eller mobbing over tid. Det er også innført en skjerpet aktivitetsplikt der ansatte krenker elever. Skolen har en plikt til å handle, uavhengig av om det er en voksene eller elev som krenker. Vi oppfordrer dere til å bli enige om en framgangsmåte på skolen. Hva gjør dere dersom dere får mistanke om at det er en ansatte som er grunnen til at en elev ikke har det godt på skolen, spurte Miriam Ekra.

Undersøke

- Plikten til å undersøke utløses alltid dersom en elev sier ifra, barnets opplevelse skal anerkjennes. Skolen skal starte undersøkelse så fort som mulig, og skaffe seg et forsvarlig grunnlag for å følge opp saken Ofte er det behov for flere undersøkelser, sa Silje Årnes Lauvrak.

Sette inn tiltak

Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak, uavhengig av årsak.

- Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, men barnet bestemmer ikke hvilket tiltak som skal settes inn. Tiltak skal også evalueres, sa Årnes Lauvrak.

Fylkesmannens representanter redegjorde også for de nye kravene til dokumentasjon, informasjon til elever og hjem, og at elevene nå kan klage til Fylkesmannen dersom ikke skolen tar affære i løpet av én uke.

Kristiansand kommune er i gang med å lage retningslinjer for skoler og barnehager i Kristiansand, basert på det oppdaterte kapittelet i opplæringsloven. Møte-innspill fra Fylkesmannen og skolelederne blir vurdert og eventuelt tatt inn i retningslinjene, som vil være klare senere i høst.

Utdanningsdirektoratet har lagt ut mye informasjon om det nye regelverket.

Forfatter: Jon Sverre Karterud
Publisert: 29.09.2017 14:39
Sist endret: 07.12.2017 17:04