Gå til hovedinnhold

Doktorgrad om effektivt klimaarbeid

Klima- og miljørådgiver Kim Øvland forsker på hvordan vi bedre kan oppnå klimamål. Han tar en doktorgrad som er unik i kommunesammenheng.

Doktorgrad i Kristiansand kommune

Klima- og miljørådgiver Kim Øvland forsker på hvordan en bedre kan oppnå klimamål. Her ved isbanen KOMPIS, et kortreist kvalitetstilbud for byens innbyggere. - Måloppnåelse krever politisk vilje og et helhetsperspektiv, sier Øvland med Rådhuset og bystyresalen i bakgrunnen. Foto: Ragna Marie Henden

– Kommunene og samfunnet er nødt til å gjøre mer enn i dag for klimaet. Klima- og miljøarbeidet er en ny type samfunnsfloke som krever mer målrettede og koordinerte tiltak for å få bedre resultater. Kristiansand kommune har levert godt i flere tiår innenfor miljøfeltet. Men vi kan bli enda bedre, og kanskje bidra til å dytte andre i riktig retning. Jeg skal forske på hvordan vi kan jobbe annerledes for å få bedre klimamåloppnåelse, forteller Ph.D-kandidat Kim Øvland ved Fakultetet for samfunnsvitenskap, UiA.  

Hvordan nå strategiske klimamål

Øvlands forskningsprosjekt har tittelen «Klimaarbeid i kommunen – utfordringer og muligheter knyttet til økt måloppnåelse».  

– Det lages en rekke strategier og settes mål for klimaarbeidet i offentlig sektor. Men i mange tilfeller ser en at disse målene ikke nås. Jeg ønsker å se nærmere på hvorfor vi ikke klarer det, og hvordan vi kan overvinne barrierer for å få en bedre måloppnåelse, sier Øvland.

Doktorgraden er en del av Norges forskningsråds Ph.D-program for offentlig sektor. Målet for programmet er økt langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, økt forskerrekruttering i offentlig sektor og økt samspill mellom akademia og offentlig sektor. Kim Øvland har permisjon fra sin ordinære stilling i Kristiansand kommune og forsker nå på heltid på vegne av sin arbeidsgiver, som også er prosjekteier. Kristiansand kommune og Forskninsgrådet bidrar med 50 prosent hver av finansieringen, mens UiA er akademisk samarbeidspartner.

Starter med intervjuer i vår

– Det er et privilegium å kunne få jobbe og forske på det jeg personlig er erengasjert i. Jeg har jobbet syv år i offentlig sektor innen klima- og miljø, og nå får jeg muligheten til å fordype meg i litteratur, innhente ny kunnskap og forhåpentligvis kunne presentere nyttige funn for klimaarbeidet i 2020, forteller Øvland, som fra januar 2018 har lest og fordypet seg i aktuell litteratur og forskning, planlagt den praktiske delen av forskningsarbeidet, samt tatt obligatoriske kurs.

– Nå starter jeg en empirisk datainnsamling i form av intervjuer. Her vil jeg kontakte politikere, ansatte i offentlig administrasjon og eksterne aktører, sier forskeren som håper mange er positive til å dele av sine erfaringer i intervjuer til prosjektet.

Praksisnær forskning

Øvland vil levere sin doktorgradsavhandling mot slutten av 2020. 

– Kanskje kan jeg komme med løpende funn og notater underveis, og målet er jo å kunne innhente data og bidra med forskningsbasert kunnskap som kan legges fram til politisk behandling, sier forskeren. Han håper avhandlingen kan bli et bidrag til å finne løsninger som sender samfunnet et skritt videre i riktig retning for å bevare miljøet på kloden.

Samfunnsfloke

– Klima- og miljøproblemene vi har i dag er en samfunnsfloke, en ny type komplekse problemstillinger i kommunen og i samfunnet generelt. Det krever utradisjonelle problemløsninger på tvers av sektorer og styringsstrukturer. Vi må tenke helhet og hvordan vi kan samarbeide om nye løsninger. Kommuner, næringsliv, innbyggere og det offentlige må samarbeide. Vi må definere dagens barrierer for å nå våre klimamål, og forstå hvordan barrierene hindrer måloppnåelse. Ofte kan det være et gap mellom retorikken og realiteten, sier Øvland.

– Måloppnåelse krever politisk vilje og et helhetsperspektiv. Barrierene kan være både praktiske og politiske. Kanskje må klimaarbeid institusjonaliseres slik at "å tenke klima" er en ryggmargsrefleks i alt vi gjør. Offentlig sektor ligger på mange måter langt framme, men vi må legge mer til rette og utfordre så både næringsliv og innbyggere bidrar, sier forskeren.

Innbyggerdialog, samhandling og innovasjon

– Nye Kristiansand med 110.000 innbyggere har et klimaavtrykk i verden. Her gjør vi mye bra, men med ambisjonene i Paris-avtalene økes målene, men ikke realiteten. Den nye kommunen satser mer på innbyggerdialog, samhandling og innovasjon, som også er viktige grep innen klimaarbeidet. Næringsliv og det offentlige kan gå foran i alt fra innkjøp til arealplanlegging og infrastruktur, for å utfordre og tilrettelegge for nye mønster og levemåter for innbyggerne, mener forskeren.

Ikke gamble med naturen

– Jeg er i utgangspunktet positiv av natur, men ser at innen klimaarbeidet må vi skynde oss. Her er jeg reelt sett litt bekymret. Jordkloden greier seg alltid med 3-4 grader økt temperatur og et hav fullt av plast. Men vi mennesker kan  ikke ta oss råd til å gamble med naturen for vår egen overlevelse, sier forsker og klima- og miljørådgiver Kim Øvland i Kristiansand kommune.

Organisering av forskningsprosjektet

Kim Øvlands forskningsprosjekt er forankret i  by- og miljøutvalget og i formannskapet i Kristiansand kommune.
Prosjektleder er leder for by- og samfunnsenheten, Knut Felberg.
Administrativ ansvarlig i Kristiansand kommune er seniorrådgiver Tone Iglebæk.

Kontakt

Forsker Kim Øvland, klima- og miljørådgiver i Kristiansand kommune, mobil: 414 66 689
Prosjektleder Knut Felberg, leder by- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune, mobil: 928 40 531

Forfatter: Ragna Marie Henden
Publisert: 20.03.2019 09:31
Sist endret: 26.03.2019 22:33

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?