Vil forebygge hatytringer og hatkriminalitet

I 2016 introduserte Kristiansand kommune en strategi for å forebygge kriminalitet. Nå har denne strategien fått et nytt kapittel som handler om forebygging av hatytringer og hatkriminalitet.

@krskommune (15).png

Her finner du oppdatert brosjyre med kapittelet inkludert.

– Hatytringer og hatkriminalitet rammer oftest minoritetsgrupper og utgjør et stort skadepotensial både for den det gjelder, for de gruppene som identifiserer seg med den utsatte, for samfunnet og for demokratiet totalt sett, understreker ordfører i Kristiansand Jan Oddvar Skisland.

– Tidligere denne måneden gjennomførte vi Europakonferansen for demokrati og menneskerettigheter i samarbeid med Europarådet og en rekke lokale samarbeidspartnere. Årets tema var ytringsfrihet - et tema som både engasjerer og utfordrer. Hvor går grensen mellom det å ytre seg fritt – og det å såre og krenke andre gjennom hatefulle ytringer? Hva skal være tillatt og når går vi over streken?

Ordføreren påpeker at arbeidet med å kjempe for ytringsfrihet og mot hatytringer og hatkriminalitet kan være krevende.

Jan Oddvar Skisland.jpg

Jan Oddvar Skisland

– Ytringsfrihet er på mange måter et tveegget sverd. På den ene siden skal ikke tiltak mot hatytringer være begrensning av ytringsfrihet, men på den andre siden kan vi ikke akseptere alvorlige krenkelser eller bevisste provokasjoner som bunner i manglende respekt for menneskeverd eller andres livssyn eller legning.

Skisland understreker at det er mange som er engstelige for omfanget, alvorlighetsgraden og konsekvensene av hatefulle ytringer. Frykten for hets og personangrep i det offentlige rom bidrar dessverre også til at mange ikke orker å stå i blesten, og kanskje trekker seg tilbake fra deltakelse i viktige samfunnsoppdrag eller politiske verv. Dette vil Kristiansand kommune gjøre noe med.

Behov for kunnskap

Kommunedirektør Camilla B. Dunsæd understreker at det trengs mer kunnskap på området, mer fokus på problematikken og mer synliggjøring av utfordringen for å forebygge hatytringer og hatkriminalitet.

– Gjennom denne kriminalitetsforebyggende strategien forplikter vi som kommune oss til å forebygge, avdekke, og håndtere ulike situasjoner der hatytringer og hatkriminalitet skjer, sier Dunsæd. Hatytringer som begrenser den enkeltes deltakelse i det offentlige rom er et tap for det offentlige ordskiftet og for demokratiet, slår Dunsæd fast.

Hun legger til at det å få mer fokus på tematikken forhåpentligvis også kan være med å senke terskelen for å be om hjelp og ta affære.

 

Portrett av Camilla B Dunsæd.jpg

Camilla B. Dunsæd

Kristiansand viser vei

Dunsæd forteller videre at det har vært lagt ned et omfattende arbeid for å finne frem til kommunens muligheter og rolle innen dette feltet. Det finnes ingen helhetlig nasjonal plan eller strategi på området og det ligger heller ingen føringer for lokal kommune.

Etter det kommunedirektøren kjenner til er det ingen kommuner i landet som tidligere har foretatt et liknende grep som Kristiansand nå gjør med denne planen. I så måte er kommunen vår banebrytende og viser vei for andre kommuner.

Ungdom tar hatytringer på alvor

Kommunen har hatt møter med både mobbeombudet og ungdommens bystyre for å sikre at barn og unges interesser er tatt høyde for i strategien.

I Ungdommens bystyre er de svært opptatt av å forebygge hatkriminalitet og hatefulle ytringer. – Leder i Ungdommens bystyre Joel Nziza sier: – Det handler om å ta vare på det mangfoldet vi har. Det er mange som har ulike bakgrunner og nasjonaliteter. Når vi kjemper mot hatefulle ytringer kan vi sikre at alle slipper til i den offentlige dialogen.

Sammen med nestleder Maria Isabella Mayora Synnes har han selv erfart at det kan være vanskelig å være ung, fordi man kjenner seg på utsiden der ting bestemmes. – Det å bli satt på utsiden er en vond følelse. Vi ønsker ikke det for noen andre mennesker, særlig ikke på grunn av folks bakgrunn, legning, eller andre personlige ting, sier Nziza.

IMG_7661_domkirka _smaller.JPG

Fra venstre: Maria Isabella Mayora Synnes og Joel Nziza

Både han og Maria er bekymret for utviklingen og normaliseringen av å snakke nedsettende om andre. – Dersom bystyret lar personanagrep og negativ retorikk være greit, signaliserer dette noe til resten av samfunnet. Og når vi i profesjonelle settinger senker standarden så mye at vi ikke legger merke til hvor grensen går mellom hva som er greit å si – og hva som er en hatefull ytring - er vi på vei mot et samfunn der ikke alle kjenner seg komfortable.

– Når vi normaliserer det å ikke høre etter dersom en gruppe sier fra om noe som er smertefullt for dem, da havner vi i en situasjon hvor det å ikke ha respekt for folk plutselig er innafor, sier Mayora Synnes. – Diskriminering foregår hele tiden, i form av små kommentarer. Hvis vi ikke står opp mot dette, vil det gradvis bare bli verre.

Politisk viljeserklæring

I forbindelse med lansering av det det nye kapittelet i den kriminalitetsforebyggende planen vedtok bystyret en politisk erklæring mot hatefulle ytringer. De oppfordrer så mange samfunninstitusjoner og privatpersoner som mulig til å støtte opp om erklæringen.

Erklæringen er ikke et juridisk bindende dokument, men vil være en viktig symbolsk handling og et signal om hvordan man ønsker en god og opplyst offentlig debatt.

Her er den politiske viljeserklæringen.

Digital kampanje

16. juni lanserer kommunen en digital underskriftskampanje for den politiske viljeserklæringen i sosiale medier. Tanken er at flest mulig skal forplikte seg til innsats for å bekjempe ytringer som sprer hat.

Klikk for å signere "Nei til hat"

Nulltoleranse

Bystyrets har tidligere vedtatt nulltoleranse for hatefulle og rasistiske ytringer i forbindelse med behandling av de lokale politivedtektene i 23. september 2020. «Kristiansand skal være en by for alle og kommunen skal ha nulltoleranse for hatefulle og rasistiske ytringer.» (sak 129/20). Dette legges også til grunn i det nye kapittelet.

Frokostseminar 16. juni

Den formelle lanseringen av planen mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet finner sted under et spennende forkostseminar på ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter onsdag 16. juni. Seminaret har fått tittelen “Den digitale samtalen – mellom hat og håp”. Seminaret er et samarbeid mellom Kristiansand kommune, Stiftelsen Fædrelandsvennen, Plattform, UiA og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. Arrangørene håper flest mulig noterer seg tid og sted allerede nå.

Foreløpig program:

  • Lansering av hatkrimplan og digital kampanje
  • Utlysning av ytringsprisen ved Stiftelsen Fædrelandsvennen
  • Paneldebatt om balansen mellom ytringsfrihet og ytringsansvar

Programmet oppdateres jevnlig her.

Lenke til påmelding finner du her:

Kriminalforebyggende invitasjon_Banner b580px_16.05.21_s5.png