Bygg- og anleggssektoren i Norge bidrar med store klimagassutslipp, faktisk hele 9,5 millioner tonn CO2 årlig. Dessuten går 40 prosent av energibruken i Norge til drift av bygg.
For å oppnå kommunens mål om å kutte 80 prosent klimagassutslipp innen 2030, er det viktig å ha fokus på klimatiltak i bygg- og anlegg. Kommunen har mål om at alle kommunale bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2025.
Den nye kulturskolen på Silokaia bygges etter passivhusstandarden og skal oppnå en reduksjon i klimagassutslipp på minimum 25 % for energibruk i drift og produksjon av materialer. Det er lagt like over 200 kvadratmeter med solcellepanel, noe som vil dekke rundt 20 % av strømbehovet i bygget.
Temaplanen definerer mål, strategier og tiltak
Denne temaplanen definerer mål, strategier og tiltak for kommunens bygge- og anleggsvirksomhet. Ifølge temaplanen er noen av de mest effektfulle virkemidlene for å redusere klimafotavtrykket til byggesektoren å redusere produksjon av nye byggematerialer, øke ombruk og å bygge mer langlivede bygninger som kan oppfylle ulike funksjoner i fremtiden.
Et viktig prinsipp er derfor at nye bygg skal være arealeffektive og fleksible slik at de skal kunne brukes mye og til forskjellige formål. For eksempel kan man tenke at et bygg skal kunne huse en type aktivitet gjennom dagen og en annen aktivitet om kvelden, dette kalles sambruk.
Vil stille strenge krav i innkjøpsprosessen
Kristiansand kommune er en stor aktør når det kommer til innkjøp, og har dermed mulighet til å påvirke bygg- og anleggsbransjen ved å stille strenge krav i innkjøpsprosessen. Dette kan føre til innovasjon og store klima- og miljøgevinster. Det er også viktig for kommunen at byggene skal være energieffektive, at eksisterende vegetasjon på tomta i størst mulig grad skal ivaretas, og at byggene skal være forberedt for og tilpasset et klima i endring.
Tilbygget på Havlimyra skole er bygget i massivtre og er det første kommunale bygget som er bygget på denne måten.
Her er de viktigste hovedtrekkene i den nye strategien:
- Det skal stilles ambisiøse klima- og miljøkrav ved anskaffelser.
- Kommunen skal i større grad gjøre bruk av samhandlingskontrakter. Dette for å sikre at bransjens kunnskap og erfaringer blir brukt og for å finne frem til den beste byggemåte og optimale materialbruk.
- Eget krav om miljøoppfølgingsplan sikrer en god systematikk for implementering av tiltak, samt definering av roller og ansvar fra oppstart til avslutning av prosjektet.
- Dersom prosjektets verdi er over 10 millioner kroner, skal en sikre at det utarbeides et helhetlig livsløpsbasert klimagassbudsjett og regnskap. Dette skal brukes aktivt for å velge de tiltakene som er mest hensiktsmessige og kostnadseffektive.
- Krav til klimagassutslipp skal stilles helhetlig for hele bygningskroppen (ikke på komponent- eller bygningsdelnivå). De tiltakene som er mest hensiktsmessige og kostnadseffektive for bygget totalt skal prioriteres.
- Kommunale bygge- og anleggsplasser skal ha et mål om å være utslippsfrie i 2025.
- Kommunen skal være en pådriver i å få fram utslippsfrie løsninger for bygge- og anleggsplasser.
- Oppstart av pilotprosjekter på utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i 2022.
- Kommunen vil stille krav til utslippsrammer for materialer i bygg basert på et livsløpsperspektiv. Det er da opp til prosjekterende, entreprenør og leverandører å optimalisere materialbruk i konstruksjoner og komponenter for å møte dette kravet.
- Kristiansand kommune skal opprettholde sin posisjon som en ledende kommune når det gjelder å optimalisere energibruken i både eksisterende og nye bygg.
- For nybygg vil det som minimum settes krav til passivhus, men plusshuskonsept skal vurderes for alle større prosjekter
- Kristiansand kommune skal legge til rette for en sirkulær byggebransje med mer bærekraftig produksjon og forbruk. Prioritere rehabilitering og transformasjonsprosjekter fremfor å rive og bygge nytt. Alltid vurdere byggets tilstand og potensial for rehabilitering og transformasjon før beslutning om riving fattes. Muligheter for ombruk av bygningsdeler og – elementer og gjenbruk av rivemasser skal kartlegges.
Les klima- og miljøstrategien her