Klimabudsjettet for 2022-2025 er nå vedtatt!
Klimabudsjettet er et styringsverktøy som presenterer tiltak for å redusere klimagassutslipp, anslått effekt av tiltakene og fordeler ansvaret for gjennomføringen. Onsdag 15. desember ble økonomiplanen, med klimabudsjettet, for 2022-2025 vedtatt i bystyret.
Foreslått økonomiplan for 2022–2025
Mer midler til matsvinn, marin forsøpling og klimasmart landbruk
I vedtaket av klimabudsjettet omdisponerte politikerne 2 millioner kroner årlig fra solcellefondet for hele perioden (8 millioner for 2022–2025), til bruk på marin forsøpling, matsvinn, og klimasmart landbruk. 1,5 millioner kroner skal årlig brukes på arbeid mot marin forsøpling og matsvinn. 554 000 kroner skal årlig brukes til klimasmart landbruk.
I tillegg har miljøvernenheten fått 1 million kroner per år i 2022 og 2023 for å samarbeide med Returkraft og Havna for å jobbe med CO2-fangst og langskip.
Klima- og miljørådgivere i klimabudsjetteamet er kjempefornøyde med de nye midlene de har fått til å fortsette arbeidet med både marin forsøpling, matsvinn, og også med klimasmart landbruk.
– Plast i havet er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer, og det at politikerne har bevilget midler til dette er veldig positivt. Midlene vi har fått for å jobbe med både matsvinn og klimasmart landbruk, vil bidra til å redusere klimagassutslipp, men også til å omstille oss i enn grønnere og mer bærekraftig retning, forteller klima og miljørådgiver Elizabeth Rojas.
38 tiltak i budsjettet for denne perioden
Arbeidet med klimabudsjettet har utviklet seg i takt med økt kunnskap, erfaring, forbedring av metoden og grunnlaget for å beregne utslipp av klimagasser. For første gang har kommunen, ved klimabudsjetteamet, organisert arbeidet slik at hele kommunen som organisasjon deltar i å identifisere og gjennomføre klimatiltak.
Klima- og miljørådgiver Helene Spigseth Iglebæk peker på at den nye måten å arbeide på bidrar til bevisstgjøring og ansvarliggjøring i hele organisasjonen, og forhåpentligvis til å nå Kristiansands klimamål.
– Til sammen identifiserte organisasjonen over 100 mulige klimatiltak i forbindelse med utarbeidelsen av klimabudsjettet for perioden 2022–2025. Ikke alle tiltakene er inkludert i budsjettet, da noen ikke var modne nok, og må arbeides videre med i de kommende årene. I årets klimabudsjett presenteres derfor totalt 38 tiltak.
Kristiansand kommune har med støtte fra Cicero vurdert hvor store utslippsreduksjoner som kan følge av tiltakene i klimabudsjettet. For noen av tiltakene har det vært mulig å anslå en kvantifisert utslippsreduksjon, mens andre tiltak antas å ha en utslippsreduserende effekt, men usikkerheten er vurdert som for stor til å tallfeste effekten. Klimaeffekten av de 38 tiltakene er beregnet å være cirka 13 024 tonn CO2-ekvivalenter totalt for hele perioden 2022–2025. Kostnaden for disse tiltakene er totalt kr 102 855 000 i perioden.
Flere tiltak for veitrafikken
I årets klimabudsjett er det flere tiltak knyttet til å redusere klimagassutslippene fra veitrafikken. Eksempler på dette er overgang fra fossile biler til elbiler, utbygging av ladeinfrastruktur, innkjøp av en elektrisk lastebil. Det er også flere tiltak knyttet til å redusere utslipp fra bygge- og anleggsplasser. Her er det bevilget midler til innkjøp av en elektrisk gravemaskin og til et pilotprosjekt for utslippsfrie byggeplasser.
Andre viktige tiltak er tilskuddsordningen Klima- og omstillingsfondet, panteordning for utskiftning av gamle vedovner, tilskuddsordning for piggdekk til sykkel, midler til arbeidet med sirkulær økonomi og en logistikkstudie for frakt av CO2 fra Returkraft.
Tverrfaglig klimabudsjetteam
Kristiansand kommune ved miljøvernenheten har deltatt i et prosjekt gjennom programmet for storbyrettet forskning. Prosjektet har blitt gjennomført av CICERO, Endrava og Asplan Viak. Oppdraget i dette prosjektet, var å kartlegge status for og bruk av klimabudsjettet i Kristiansand, og andre storbykommuner som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Kristiansand kommune har fått en rapport med konkrete anbefalinger til videreutvikling av klimabudsjettet som organisasjonen har tatt på alvor.
En av de viktigste anbefalingene som presenteres i rapporten er å etablere et tverrfaglig klimabudsjetteam med representanter fra flere kommunalområder. Klimabudsjetteteamet har jobbet målrettet dette året med å følge opp anbefalingene i rapporten, men også for å skape engasjement for klimaarbeidet i organisasjonen.
Øverst fra venstre: Kim Øvland (bærekraftsrådgiver), Terje Fjellvang (økonomidirektør og leder for klimabudsjetteamet), Tone Iglebæk (leder for kvalitetsstab ved byutviklingsdirektør) og Stein Erik Watne (vara, miljøvernsjef). Nederst fra venstre: Helene Spigseth Iglebæk (klima- og miljørådgiver), Elizabeth Rojas (klima- og miljørådgiver) og Maren Fossdal (økonomirådgiver). Ikke til stede på bildet: Thore Kristian Svennevig (klima- og miljørådgiver).
Tar i bruk ny kunnskap
Prosessen med å jobbe med klimabudsjettet har blitt vesentlig forbedret, men det reflekteres ikke i de totale klimagassutslippene som reduseres i økonomiplanperioden 2022–2025. Klimabudsjetteamet gleder seg til å bruke kunnskap i rapporten «Kristiansands klimagassutslipp mot 2030» utarbeidet av Cicero på oppdrag av kommunen ved Miljøvernenheten. Denne rapporten er sentral for å forstå hva som skal prioriteres for å nå Kristiansands klimamål i årene som kommer.
– Vi i kommunen må blant annet bli flinkere til å ta i bruk tilgjengelige virkemidler, og aktivt bruke ulike roller for å gjennomføre ulike tiltak. Videre bør kommunen i større grad tilrettelegge for å gjennomføre klimatiltak i samfunnet for øvrig – hvor de store gevinstene ligger, sier Elizabeth Rojas.
Forsidefoto by Towfiqu barbhuiya on Unsplash.