Kristiansand kommune har bestilt en rapport fra Senter for Klimaforskning (CICERO) og Transportøkonomisk institutt (TØI), med analyser av hvilke klimatiltak som må til for at kommunen skal oppnå klimamålet. Rapporten heter “Kristiansands klimagassutslipp mot 2030” og viser at kommunen faktisk kan overgå ambisjonene, men da må vi innføre de mest radikale tiltakene i rapporten.
Miljøvernsjef i Kristiansand kommune, Stein Erik Watne, peker på at bystyret har vedtatt et mål om 80 prosent reduksjon av klimagassutslippene innen 2030 og at dette er i tråd med 1,5 graders målet til verdenssamfunnet. Foto: Helene Spigseth Iglebæk.
– Cicero har utarbeidet en fagrapport for kommunen som viser at det er mulig å nå dette målet, men det vil kreve en innsats av hele lokalsamfunnet. Vi må både tenke på eget forbruk og vi må finne nye måter å gjøre en del ting på fremover, slik som teknologiske løsninger, delingsløsninger og i større grad ta vare på ressursene ved gjenbruk.
Kommunalsjef for klima og areal i Kristiansand kommune Knut Felberg, er positiv til at vi kan klare å oppnå de ambisiøse klimamålene satt av bystyret. Arkivfoto: Jon Sverre Karterud.
Han peker på at kommunen har en viktig rolle i å være pådriver til tiltakene, selv om vi er avhengige av beslutninger og finansiell støtte fra statlig nivå og stor innsatsvilje fra private aktører og samfunnet forøvrig.
– Nå vet vi hva som må til, nå må vi bare sette i gang. Det vi trenger nå, er en felles innsats fra både offentlige, private aktører, men også fra alle innbyggerne.
Kristiansand er tredje by i rekka som bestiller en slik rapport. Oslo og Bergen har gått foran og forsøkt å finne ut hvilke tiltak som må til.
Fire nivåer av tiltak
Rapporten fra CICERO tar utgangspunkt i et scenario der det ikke blir iverksatt nye tiltak i Kristiansand kommune. Det vil likevel skje en svak reduksjon av utslipp, på bakgrunn av dagens klimapolitikk og utviklingstrender. Denne nedgangen vil ifølge framskrivingen være på 13 prosent fra 2015 til 2030. Dette er det som blir kalt referansebanen, og som er det man sammenligner med.
Rapporten viser så til fire tiltakspakker med stadig økende effekt og stigende ambisjonsnivå. Hva skjer om vi gjør litt mer enn ingenting, og hva skjer om vi gjør mye?
- Med tiltakspakke 1 kan vi oppnå 1 prosent ekstra kutt i klimagassutslippene. Da gjøres bare de enkleste elektrifiseringstiltakene.
- Legger vi til tiltakene i tiltakspakke 2 kan vi oppnå til sammen 23 prosent nedgang i utslipp. Dette er tiltak basert på regjeringens klimaplan som enda ikke er vedtatt, men som vi forventer vil komme med virkningsfull politikk. Det er sannsynlig at vi klarer å gjennomføre kuttene i pakke 1 og 2 uten at vi strekker oss så veldig langt.
- Med tiltakspakke 3 i tillegg, kan vi oppnå totalt 42 prosent kutt i klimagassutslipp. Dette er tiltak basert på den omfattende statlige rapporten Klimakur 2030, og inkluderer blant annet etablering av elektrisk drift på fergene og karbonfangst på avfallsforbrenning ved Returkraft
- Først ved å gjennomføre tiltakene i tiltakspakke 4 kan vi nå målene om 80 prosent reduksjon i klimagassutslipp. Til gjengjeld vil vi da overstige målet, og få 87 prosent reduksjon. Dette blir, i rapporten, kalt «radikale tiltak», der innsatsen som må til er stor. Det er likevel ikke usannsynlig at vi klarer å gjennomføre dem, og for å nå målet som er satt må vi gjennomføre disse tiltakene også. Tiltakene i denne pakken inkluderer blant annet nullutslippssone for de fleste typer kjøretøy og motorredskaper i hele Kristiansand. Et annet tiltak er enten karbonfangst i industrien eller å erstatte fossilt karbon i industrielle prosesser med biomasse.
Figuren viser samlet effekt av tiltakspakker.
Slik ser utslippene i Kristiansand ut i 2019
I figuren under ser vi Kristiansands klimagasstatistikk for 2019 som publiseres årlig av Miljødirektoratet. Klimagasstatistikken som leveres av Miljødirektoratet, inkluderer kun direkte utslipp. Direkte klimagassutslipp er de utslipp som fysisk skjer innenfor et geografisk avgrenset område.
Direkte klimagassutslipp i Kristiansand har utviklet seg som under fra 2009 til 2019
Figuren viser de direkte klimagassutslippene i Kristiansand fra 2009 til 2019. Kilde: Miljødirektoratet Klikk i bildet for å se tabellen på Miljødirektoratets nettsider.
Hva er CO2-ekvivalenter?
I 2015, referanseåret vi bruker i Kristiansand, var utslippene 423.900 tonn CO2-ekvivalenter. Statistikk over klimagassutslipp og mål for utslippsreduksjoner omfatter i tillegg til karbondioksid (CO2) som regel også gasser som metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6). Alle disse gassene bidrar til klimaendringer, men har svært forskjellig oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren vår. For å kunne sammenligne disse gassene, regnes de om til CO2-verdier. Mengdene kalles CO2-ekvivalenter. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte fordi de får samme enhet.
CO2-ekvivalenter i Kristiansand
I 2019 var utslippene for Kristiansand kommune 428.461 tonn CO2-ekvivalenter. Det vil si at utslippene i Miljødirektoratets statistikk har hatt en økning på 1 % siden referanseåret. Fra 2018 til 2019 har de direkte utslippene i Kristiansand økt fra 425.287,5 tonn CO2-ekvivalenter til 428.461 tonn CO2-ekvivalenter. De største økningene ser vi i sektorene Energiforsyning og Annen mobil forbrenning.
Samtidig som enkelte utslippssektorer har økt fra 2018 til 2019, ser vi at andre sektorer har reduserte utslipp. Den største nedgangen ser vi i sektoren Veitrafikk. Nedgangen skyldes i all hovedsak elektrifisering av personbiler og bruk av biodrivstoff.
Hvordan skal rapporten brukes?
Elizabeth Rojas, klima- og miljørådgiver og koordinator for klimabudsjetteteamet i Kristiansand kommune, forteller at rapporten er et solid stykke arbeid, som gir oss kunnskapsgrunnlag om hvilke tiltak vi må gjennomføre for å nå klimamålet som politikerne har vedtatt.
– Politikerne i Kristiansand er opptatt av at administrasjonen identifiserer og presenterer klimatiltak som monner og gir effekt. Det er akkurat det vi har fått i rapporten Kristiansands klimagassutslipp mot 2030!
– Vi som jobber med klimabudsjettet i Kristiansand gleder oss til å jobbe systematisk for å tilrettelegge for og bidra til at tiltakene identifisert i rapporten gjennomføres. Mange av de tiltakene som presenteres i rapporten krever mye arbeid, planlegging og ikke minst finansiering. Da blir det spennende om politikerne vil være positive til å finansiere og vedta de mest radikale tiltakene som er nødvendige for å nå målet. Vi har dessverre fått rapporten litt seint med tanke på klimabudsjettet og økonomiplanen 2022-2025, men vi jobber allerede nå for å bruke kunnskapen i rapporten til neste år.
Alle kan bidra
Samtidig er det viktig å peke på at alle i samfunnet kan bidra og gjøre en forskjell. Hvis vi i Kristiansand hadde omstilt oss til et mer bærekraftig kosthold, kan det redusere utslippene opp til 1900 tonn CO2 ekvivalenter i 2030. Dette tiltaket presenteres også i tiltakspakke 2 i Kristiansands klimagassutslipp mot 2030.
Et annet viktig tiltak knyttet til mat er å kutte matsvinn. I rapporten kommer det frem at vi kan redusere cirka 500 tonn CO2- ekvivalenter i 2030 ved å kutte matsvinn. Alt dette kan bidra til en reduksjon av 2.400 tonn CO2 ekvivalenter i 2030 bare i Kristiansand.
– Disse tiltakene er ikke dyre, og vanlig folk som deg og meg, kan faktisk spare på det og få bedre helse, sier klima- og miljørådgiver Elizabeth Rojas.
Presentasjonen i formannskapet 9. juni 2021
Les rapporten "Kristiansands klimagassutslipp mot 2030" her
Forsidesidefoto: Anders Martinsen fotografer.