- Derfor strammer vi inn

Kommuneoverlegen brukte fredag kveld myndigheten han har til å hasteinnføre strengere tiltak for å møte smitteutviklingen. Søndag ber han politikerne videreføre tiltakene frem til og med 13. juni.

Kommuneoverlege Styrk Fjærtoft Vik

Kommuneoverlege Styrk Fjærtoft Vik står i spissen når mange viktige og vanskelige beslutninger blir tatt. Det er viktig for ham at innbyggerne får innsikt i hva som ligger til grunn for beslutningene.  

Hvordan tenker dere når dere anbefaler tiltak?

Vi skal håndtere en pandemi. Det er mange nasjonale regler og anbefalinger, men vi må vurdere den lokale situasjonen. Noen ganger har vi behov for strengere tiltak enn de nasjonale reglene og nå er vi i en slik situasjon.

Hensikten med tiltakene er å hindre smittespredning og dermed alvorlige sykdomsforløp. Nøkkelspørsmål er: Hvor foregår smitteoverføringen? Kan vi målrette tiltak mot dette? Vi er en hel gruppe mennesker som arbeider med dette med ulike fagbakgrunner.

Vi spør hva slags sykdom dette er.  Vi må forstå sykdommen og utbredelsen. Dette har vi nå jobbet med i snart ett og et halvt år. Vi må skjønne hvordan smitten brer seg, hvilke symptomer de smittede får, hvem som blir syke og hva som hjelper til å hindre smitteoverføring.

Alt avhenger av at vi forstår hva som skjer. Vi må følge med på situasjonen internasjonalt, nasjonalt, regionalt i Agder og i vår egen kommune. Dette fører fram til en oppdatert situasjonsforståelse som vi presenterer flere ganger daglig.

Det er mange i kommunen som arbeider svært godt med dette. Mange faktorer utgjør til sammen dette bildet. Det er helt sentralt å følge med på hvor mange som får et alvorlig sykdomsforløp og eventuelt dør av sykdommen.

Hvordan holder dere oversikten dere trenger for å gi gode anbefalinger?

For at vi skal ha oversikt må vi følge med på smitten. Vi er avhengig av at alle med symptomer tester seg. I tillegg må alle nærkontakter til de smittede teste seg. Noen nærkontakter må teste seg flere ganger for at vi skal kunne fange opp de som er blitt smittet.

Enkelte ganger må vi teste spesielle grupper med høy smitte, og et godt eksempel på det er at vi for eksempel testet russen hver uke.

Samtidig følger vi med på hvordan folk beveger seg i kommunen og mellom kommunene. Vi har ute kontrollører som følger med på hvordan smittevernreglene overholdes i samfunnet. Hver uke har vi samarbeidsmøter med kollektivtrafikken, universitetet og politiet. Samtidig har vi full kontroll på hvordan det går med vaksineringen.

Hvorfor er det så viktig å kjenne smitteveiene?

En av de viktigste faktorene er om vi vet hvordan den enkelte er blitt smittet. Så lenge vi har kontroll på smitteveiene så går det an å rette tiltak mot dette. Hvis vi kommer i en situasjon med mye ukjent smittevei, er det mye vanskeligere.

For det første er det da muligheter for at smitten har skjedd tilfeldig: på butikken, på treningssentre, på jobb eller på bussen. For det andre betyr det at vi da har en del smitte i befolkningen som vi ikke har oppdaget, og det gir mulighet for at vi plutselig får et større utbrudd.

Hvorfor velger dere av og til tiltak mot bestemte grupper, og andre ganger bredere tiltak?

Vi ønsker at tiltakene skal treffe best mulig. Hvis smitten er avgrenset til en spesiell befolkningsgruppe og vi vet hvordan smitten brer seg der, så kan vi tilpasse tiltakene til det.

Eksempler på dette er utbrudd på et arbeidssted, blant russen eller i en avgrenset fremmedkulturell gruppering. Da kan vi velge tiltak som går direkte mot disse gruppene og vi kan teste dem jevnlig.

Dette kan være å avlyse arrangementer for denne gruppa, informasjonstiltak mot enkeltgrupper eller stenging av en arbeidsplass for en periode. Vi har i Kristiansand over flere uker hatt smitteoverføring som i hovedsak har foregått hjemme og da har et viktig tiltak vært å begrense hvor mange som kan treffes i egen bolig.

Når vi har fått raskt økende smitte jevnt fordelt i befolkningen og økende antall med ukjent smittevei, er det ikke lenger mulig å bruke målrettede tiltak. Da må vi i stedet bruke generelle tiltak som gjør at folk ikke treffes og dermed får mulighet til å smitte hverandre. For eksempel avlysing av arrangementer og fritidsaktiviteter, stenging av serveringssteder, stenging av butikker eller påbud om hjemmekontor.

Hvorfor grep du plutselig inn med det strenge vedtaket fredag kveld?

Vi har hatt jevnlige møter med Folkehelseinstituttet (FHI) for å gjennomgå situasjonen. Fredag kveld var situasjonen at det fortsatte å gå gal vei. Tiltak som vi hadde innført sammen med intens testing og smittesporing, hjalp ikke nok. Derfor fattet jeg et hastevedtak fredag kveld, og formannskapet blir søndag bedt om å fatte et tilsvarende vedtak som gjelder frem til og med 13. juni.

Vedtaket er i tråd med tydelige anbefalinger fra FHI i et møte samme kveld.

Totalt har vi 524 nye smittede de siste 14 dagene. 7 prosent av tilfellene har ukjent smittevei, det vil si at vi ikke vet hvordan de har blitt smittet. Vi har nå noen få personer innlagt på sykehus.

Vi er sammen med Hammerfest de to hardest rammede kommunene i landet. Mutert virus dominerer og gjør at situasjonen er ustabil. Smitte skjer svært lett mellom personer.

Kapasiteten for testing og smittesporing er tilstrekkelig, men den har vært presset. Det har vært svært høy aktivitet over lang tid.

Vi ser klynger av tilfeller flere steder i kommunen som ikke har en klar tilknytning til hovedutbruddet. Flere av de smittede er i gruppene 20–39 år og 40–59 år, samtidig som det er synkende blant tenåringer, altså blant andre russen.

Situasjonen fredag kveld var vanskelig, den var på vei til å bli verre, og vi var nødt å gjøre noe med den. Vi kunne ikke vente.

Hva gjør dere nå?

FHI anbefaler at kommunen nå går fra målrettede tiltak til å innføre en bred tiltakspakke med generelle, kontaktreduserende tiltak. FHI begrunner dette med at det er stor sannsynlighet for at vi har mange smitteførende personer som ikke har fått påvist smitte i kommunen, og at man også må redusere deres aktivitet. 

Dette er en anbefaling vi støtter. Folk beveger seg for mye, er for mange steder og treffer for mange andre. Noen av innbyggerne våre er smittet uten å vite det, og sprer viruset.

Det er behov for mer omfattende tiltak, for å redusere mobiliteten generelt i samfunnet.

Regjeringen har laget tiltakspakker som er tilgjengelige for kommunene. Tiltakspakkene er delt inn i tre nivåer. Tiltaksnivå A er det høyeste og C er det laveste. Vi har valgt å legge oss på tiltaksnivå B.

Les mer om tiltakspakkene og tiltaksnivåene her

Hvorfor slo dere ikke ned på dette før?

Vi slo ned på dette før, men med mindre inngripende midler. Vi hadde et realistisk håp om at vi kunne slå dette ned med målrettede tiltak. Det vil si tiltak som gikk direkte på spesielle grupper og på smitteoverføring i hjemmet. Hvis vi hadde lykkes med dette, ville vi sluppet å innføre strengere tiltak.

Basert på erfaringer fra andre steder i landet hadde vi en realistisk forventning om at det skulle være tilstrekkelig, og FHI støttet oss i dette. Ett av de målrettede tiltakene var å stoppe all undervisning for russ. Et annet var forbud mot å ha mer enn 5 gjester hjemme. Beklageligvis var ikke dette nok.

Hvordan vet dere at dere ikke velger for strenge tiltak?

Alle tiltak som innføres må ha en effekt mot smittespredning og nytten må veies opp mot ulempene som tiltaket medfører. Her er det uendelig mange hensyn som må tas. Vi må vurdere nytten av det enkelte tiltak som vi foreslår. Vil tiltakene virke, og hvor god dokumentasjon har vi for det?

Et eksempel er den store tiltakspakken som ble innført like etter nyttår med generell nedstenging av samfunnet. Vi kunne vise at den hadde god effekt for å redusere smittespredning, men det var vanskelig å dokumentere hvilke deler av den som var viktigst.

Så er det viktig å ta vare på sårbare grupper slik at disse ikke blir unødig plaget av tiltakene. Regjeringen har gjennom hele pandemien holdt fram at tiltakene i minst mulig grad skal gå ut over barn og unge.

Det er svært mange sårbare grupper å ta hensyn til og jeg skal ikke nevne eksempler her for å slippe at andre grupper skal føle seg oversett. Rettferdighet er et viktig element. Alle tiltak går ut over noen og det vil føles urettferdig. Dette er ikke til å unngå, men gjør at vi må tenke oss nøye om før vi kommer med forslag.

Hvorfor treffer tiltakene så ulikt?

FHI forstår at enkelttiltak kan diskuteres. Dette gjelder for eksempel hvorfor kjøpesentre og religiøse forsamlinger ikke er stengt ned, som vi vet at mange spør om. Men stenging av kjøpesentre er en del av pakka av tiltak som knytter seg til tiltaksnivå A, altså pakken med enda sterkere tiltak. 

Kristiansand kommune ligger nå på tiltaksnivå B.

Les mer om tiltakspakkene og tiltaksnivåene her

Fordelen med at vi velger en pakke, er at vi da får en tydelig reduksjon i kontakthyppighet i kommunen, og at man bruker en velprøvd pakke som har virket i mange kommuner før. Disse pakkene er utformet av helsemyndighetene for at tiltakene sammen skal virke i slike situasjoner som vi nå er inne i.

Vi vet at tiltakene som nå er innført, vil medføre store negative konsekvenser for bransjer som allerede er økonomisk presset.

I våre vurderinger er hensynet til folkehelsa det viktigste, og det er det medisinske som er mitt fokus. I den situasjonen vi er i nå, mener jeg tiltakspakken i kap. 5b i sin helhet vil gi best ønsket effekt. Det reduserer mobiliteten i samfunnet på de arenaene der det er kjent risiko for smittespredning.

Kan ikke tiltakene gjøre folk syke og føre til at folk mister jobben?

Strenge tiltak har negativ effekt på folkehelsa: Dersom vi reduserer folks mulighet til å være sammen så går det ut over vår psykiske helse. Dersom vi stenger treningssentre så går det ut over både fysisk og psykisk helse.

Dersom vi stenger for arrangementer så går det ut over arrangørers økonomi, arbeidstakeres helse og befolkningens mentale helse. Avlysing av religiøse arrangementer går ut over det vi kan kalle sjelelig helse.

Hvis vi stenger virksomheter så risikerer vi konkurser med tap av arbeidsplasser. Dette har store negative konsekvenser for folkehelsa.

Hvem lytter dere til i disse sakene?

Vi får svært mange innspill fra enkeltpersoner og fra ulike aktører i kommunen. Dessuten har vi svært tett kontakt med Folkehelseinstituttet. Der er det flere faggrupper som deltar på våre møter, for eksempel utbruddsgruppe, skolegruppe og fremmedkulturell gruppe.

Folkehelseinstituttet er en svært viktig rådgiver for oss og vi har gjennom pandemien fulgt de konkrete rådene vi har fått.

Samarbeider dere med andre her i regionen?

Vi har regelmessige møter med andre kommuner i Agder og med våre nabokommuner. Hvis vi innfører tiltak så har det også betydning for våre naboer.

Dessuten er det flere store organisasjoner som har ansvar for mange kommuner og noen av disse har vi også regelmessige møter med, for eksempel politiet, universitetet og AKT. Statsforvalteren har en viktig rolle i denne samordningen.

Hvorfor skiller dere mellom anbefalinger og regler?

Vi må hele tiden være oppdatert på hvilke regler og anbefalinger som gjelder nasjonalt. Deretter må vi anbefale tiltak som passer med det. Så må vi velge om vi oppnår det vi trenger med å gi anbefalinger til befolkningen, eller om det er behov for tydelige regler.

En lokal forskrift vedtas av formannskapet og er en regel som skal kunne håndheves av politiet. Det å bryte en lokal forskrift vil kunne medføre straff.

Hvor farlig er viruset?

Vi ser i vår region få sykehusinnleggelser. I Osloregionen har vi sett betydelig flere. Internasjonalt er det dramatiske historier og bilder som formidles. Det er et farlig virus og det er farligere for oss jo eldre vi er.

Når ungdomsforeldre blir smittet, er det ifølge FHI 1-2 % sannsynlig at de vil ha behov for sykehusinnleggelse. I tillegg er det uklart hvor stor del av smittede i alle aldre som får store senvirkninger. Det kan ikke besvares ordentlig enda siden vi ikke har hatt viruset i omløp mer enn et drøyt år.

Har folk fått mindre respekt for viruset?

Jeg tror ikke det. Men folk er lei. Vi har også klart å holde smitten så lav i vår kommune at vi har sluppet de dramatiske historiene og høye tall for sykehusinnleggelser.

Dette kan gjøre at folk ikke innser alvoret i situasjonen.

Hvorfor er det så vanskelig å forklare det som skjer?

Gjennom hele pandemien har situasjonen endret seg, nesten fra dag til dag. De nasjonale reglene og anbefalingene har forandret seg og det samme har de lokale. Endringene har skjedd så raskt at de heller ikke alltid har vært formidlet på en forståelig måte. Det er ikke det minste rart at dette er forvirrende.

Det er det også for oss som jobber med det på fulltid. Kommunikasjon har hele tiden vært vanskelig og her er det helt opplagt at vi kunne ha gjort en enda bedre jobb, men vi har virkelig forsøkt etter beste evne.