Gå til innhold Hopp til søk
 

Arealplaner

Plan- og bygningsloven angir ulike typer arealplaner. På kommunalt nivå er det kommuneplan og reguleringsplan.

Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Det kan også utarbeides kommunedelplan for bestemte områder eller temaer.

En reguleringsplan er et detaljert arealplankart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Det er to typer reguleringsplaner.

  • områderegulering
  • detaljregulering

Prosessen for de ulike arealplanene vil i hovedsak være delt i følgende prosesser:

Oppstart

Forslagsstiller varsel oppstart av planarbeide i avisen og tilskriver grunneiere og andre berørte parter. For planer med store konsekvenser skal det vedtas et planprogram. Planprogrammet sier hva som skal utredes og hvordan dette skal gjennomføres.

Offentlig ettersyn

Forslagsstillers planforslag behandles i administrasjonen før politisk utvalg avgjør om planforslaget skal legges ut til offentlig ettersyn. Naboer og andre berørte kan i høringsperioden gi innspill til planforslaget.

Vedtak

Etter offentlig ettersyn vurderes planforslaget på nytt i lys av innkomne merknader. De fleste arealplanene behandles først i et politisk utvalg før bystyret vedtar planforslaget. Den politiske behandlingen av planforslaget kan i noen tilfeller medføre at planforslaget endres og at det må gjennomføres et nytt offentlig ettersyn før planforslaget kan vedtas.

Klagebehandling

Vedtak av reguleringsplaner kan påklages. Den som skal klage sender klagen til kommunen. Kommunen avgjør om klagen skal tas til følge eller om kommunen opprettholder sitt tidligere vedtak. Dersom klagen ikke fører frem, så sender kommunen klagen videre til fylkesmannen for endelig avgjørelse.