Bystyret ba i desember 2008 og 2009 om en vurdering av skolestrukturen i Kristiansand. Skoledirektøren satte ned et utvalg som fikk i oppdrag å vurdere en mer kostnadseffektiv skolestruktur for hele kommunen. Blant annet skulle utvalget se på grunnlaget for å slå sammen eller legge ned skoler. I tillegg skulle utvalget ta hensyn til utbygging på kort og lang sikt, og vurdere skolesammenslåinger i forhold til kvalitet i undervisningen og læringsmiljø.
Disse var med i det administrative utvalget: Grete Olsen (leder), Steinar Harbo og Svein Tore Kvernes fra skoledirektørens stab, Terje Fjellvang og Per Gunnar Uberg fra rådmannens stab og Aud Sunniva Fuhr fra Kristiansand Eiendom.
Her er brevet som sendes i forbindelse med høringen.
Det er også anledning for andre til å si sin mening. Etter høringen fremmer skoledirektøren som sluttbehandles i bystyret.
Mange forhold vurdert
Utvalget har lagt vekt på flere forhold når det har vurdert hvordan skolestrukturen bør være:
Størrelse på skoler, skoletype, kapasitet ved skolene, behov for skoleskyss, geografiske grenser, skoler som møteplasser i nærmiljøet, muligheter til å bygge ut skoler og prognoser for boligbygging og elevtall.
Utvalget har blant annet tatt hensyn til forventet boligbygging fra 2009 til og med 2020. I tillegg har utvalget tatt hensyn til hvor mange boliger det er mulig å bygge i årene etter 2021. Dermed har utvalget oversikten over hva kommunen vil trenge av skolekapasitet når det er bygget ut der det er anledning til å bygge.
Skolestørrelse
Utvalget har gått inn i flere undersøkelser som drøfter fordeler og ulemper med små og store skoler. Forskerne er ikke enig i hva som er den riktige størrelsen på en skole.
Fordeler med større skoler er blant annet at det gir klare stordriftsfordeler og at mulighetene for fleksible undervisningsmetoder er større. Ulempene ved en stor skole er mindre oversikt og dermed usikkerhet for de minste elevene. Dette kan igjen gi mindre trivsel for elevene.
Opplæringsloven sier at skolene normalt ikke bør ha mer enn 450 elever.
I gjennomsnitt har skolene i Kristiansand 260 elever. Elevtallet varierer dette skoleåret fra 471 elever på Grim skole til 88 elever på Øvre Slettheia skole. Ved Erkleiv skole, som er slått sammen med Justvik skole, er det 16 elever.
Utvalget mener det er viktigere hvordan planløsningene på skolen er tilpasset elevenes behov for oversiktlighet og trygghet enn hvor stor skolen er samlet sett. Det bør derfor være mulig å håndtere det man tror kan være negativt for de minste elevene, samtidig som man legger til rette for større skoler.
Utvalget foreslår at barneskoler som hovedregel ikke skal ha mer enn 450 elever.
For 1 til 10-skoler og rene ungdomskoler foreslår utvalget i større grad å åpne for skoler med mer enn 450 elever.
Utvalget anbefaler ikke noen nedre grense for hvor liten er skole kan være, men at hovedprinsippet er å legge til rette for store skoler. Utvalget mener at Kristiansand kommunes senter- og bosettingsstruktur ligger til rette for at man på langt sikte bør kunne ha en gjennomsnittlig skolestørrelse på opp mot 450 elever for rene barneskoler og i overkant av 450 elever i 1 til 10- skoler og rene ungdomsskoler.
Skolemønster
Det vanligste mønsteret i Kristiansand er barneskole med overgang til ungdomsskole. Utvalget mener at denne modellen fortsatt bør være den vanligste i Kristiansand.
Fordelen med bytte av skole mellom barne- og ungdomsskole er at det gir mulighet til større faglig mangfold, noe som er spesielt viktig på ungdomstrinnet.
Utvalget anbefaler at Kristiansand fortsatt skal ha flere ulike skoletyper. Hvilken skoletype som er mest hensiktsmessig vil bli vurdert for hvert enkelt geografiske område.
Innsparinger
Alle forslagene til endringer i skolestrukturen gjør at kommunen vil spare penger. Det er gjort økonomiske analyser for Midtre Vågsbygd, Torridal/Mosby og Voie. I analysene har utvalget tatt hensyn til relevante forhold. Blant annet har utvalget vurdert de årlige kostnadene i et 30-årsperspektiv ved å fortsette med dagens struktur, opp mot strukturalternativene. Dette gjelder nåværende og fremtidige kostnader til vedlikehold, rehabilitering og drift.
I rapporten står detaljene for alle delområdene.
Voie
For Voie delområde foreslår utvalget å bygge ut Torkelsmyra skole og legge ned Voie skole. I forhold til å fortsette med dagens struktur, betyr forslaget en årlig besparing på ca. fire millioner kroner.
Midtre Vågsbygd
I Midtre Vågsbygd anbefaler flertallet å bygge ut Vågsbygd og legge ned Åsane skole.
Mindretallet foreslår å bygge ut Vågsbygd og Karuss og legge ned Fiskå skole.
Flertallets anbefaling betyr en årlig besparing på ca. 2,8 millioner kroner i forhold til å fortsette med dagens struktur.
Strai/Mosby
For delområdene Strai og Mosby anbefaler flertallet å bygge ut Torridal og legge ned Mosby skole.
Mindretallet er delt: Noen foreslår å bygge ut Mosby til barneskole for Strai og Mosby og gjøre Torridal om til ungdomsskole. Resten av mindretallet ønsker å beholde dagens struktur.
Flertallets anbefaling betyr en årlig besparing på ca. sju millioner kroner de i forhold til å fortsette med dagens struktur.
Justvik/Ålefjær
Forslaget for Justvik og Ålefjær er å bygge ut Havlimyra og legge ned Erkleiv skole. I forhold til å fortsette med dagens struktur, betyr forslaget en årlig besparing på ca. 700.000 kroner.
De andre områdene
Flertallet anbefaler å beholde dagens struktur i delområdet Slettheia.
Mindretallet foreslår å bygge ut Slettheia og legge ned Øvre Slettheia skole.
I Randesund foreslår utvalget at Dvergsnes bør høre til Ytre Randesund og ikke Indre Randesund delområde, som i dag.
I delområdet Grim tilsier elevgrunnlaget fra nærområdet at det vil være tilstrekkelig med én barneskole, mot dagens to. Utvalget oppfordrer skoledirektøren å be bystyret om mandat for eventuelt å utrede videre en omorganisering/desentralisering av spesialavdelinger.
Utvalget foreslår ikke forandringer for delområdene Flekkerøy, Hellemyr, Tinnheia, Kvadraturen, Lund, Tveit, Hånes og Kongsgård/Gimlekollen.
Utvalget anbefaler at dagens inndeling i skolekretser for ungdomsskolene beholdes.
Også skolekretsene for barneskoler bør stort sett beholdes. Det planlagte boligområdet på Benestad bør høre til Indre Randesund. Det legges også opp til at elevene fra det kommende boligfeltet på Eidet skal høre til Fagerholt skole for en periode. Geografisk utstrekning, skolevei, folketall, elevgrunnlag og boligutbygging er forhold som teller i vurderingen.
Allerede i dag er det unntak fra inndelingen. Elever fra Bråvann går på Voie, selv om de hører til Midtre Vågsbygd. På samme måte har Justvik og Ålefjær også i mange år vært slått sammen.
Til pressen:
Kontaktperson:
Rådgiver Grete Olsen ved skoledirektørens kontor: 464 26 058