Gå til innhold Hopp til søk
 
Kommunen legger opp til å øke tempoet på å skifte ut gamle rør. I 2012 blir dette et vanlig syn i Kvadraturen og Lund, dersom rådmannens forslag blir vedtatt.

Kommunen legger opp til å øke tempoet på å skifte ut gamle rør. I 2012 blir dette et vanlig syn i Kvadraturen og Lund, dersom rådmannens forslag blir vedtatt.

Rør skiftes ut raskere

Rådmannen foreslår å gi mer penger til vann- og avløpssektoren fra 2012 og årene fremover. Seks millioner kroner ekstra skal brukes til å bytte ut dårlige rør i Kvadraturen og Lund i 2012.

Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS leverte i august i år en rapport om Kristiansand kommunes innsats når det gjelder klimatilpasning. I rapporten fikk kommunen klare anbefalinger om å øke takten i utskifting av vann- og avløpsrør. Kommunen fikk også råd om bedre kartlegging og oppfølging av rasrisiko. Bakgrunnen er at nedbøren vil øke i årene som kommer. Dersom noe ikke gjøres, risikerer kommunen store skader på bygninger, veier og annen infrastruktur.

Les mer om innholdet i rapporten på Framtidens byer
Rapporten og politisk behandling av den finner du her

Raskere utskifting av gamle rør

Utskiftingstakten for ledningsnettet i Kristiansand er ca. 150-200 år, og dårligst på avløp. Staten anbefaler 100 år. Med de foreslåtte investeringene for de kommende årene, vil utskiftningstakten i Kristiansand begynne å nærme seg 100 år.

I forslaget til handlingsprogram for 2012-2016 foreslår rådmannen å gi mye ekstra penger til å skifte ut avløpsrør. For 2012 er det foreslått seks ekstra millioner i forhold til nivået i 2011. Pengene skal brukes til å skifte gamle rør i Kvadraturen og Lund. For 2013 foreslås det å øke med 10 ekstra millioner, for så å holde dette nivået resten av perioden. Hvis dette blir vedtatt, vil kommunen bruke ca 30 millioner kroner i året på å skifte ut gamle rør.

To nye rørleggerstillinger

Verken driftskostnader eller investeringer i vann- og avløpssektoren belaster kommunens budsjett. De dekkes av økte gebyrer, som innbyggerne betaler direkte.

Byingeniør Terje Lilletvedt.Byingeniør Terje Lilletvedt har fått gjennomslag hos rådmannen for å øke driftsbudsjettet med to rørleggerstillinger. Oppgavene blir å finne lekkasjer, feil og mangler på vannledningsnettet. Dermed blir det lettere å planlegge reparasjoner og redusere vannlekkasjene. På sikt vil kommunen kunne spare penger ved å finne feil tidligere.
Økte ressurser på driftssiden skal også brukes til å øke utskiftningstakten av vannledninger.

Planlegging av rehabilitering

Det har aldri vært en øremerket stilling til å planlegge rehabiliteringsoppgaver innen avløpssektoren. I budsjettet for 2012 foreslås en slik stilling.
 
- Vi må bort fra brannslukking. Vi må være i forkant for å kunne optimalisere driften av ledningsnettet og andre anlegg, slik at vi kan redusere uønskede kloakkutslipp. Vi må planlegge rehabiliteringsoppgavene, sier Terje Lilletvedt. Den nye stillingen er fagleder avløp og miljø og er allerede rekruttert.

ROS-undersøkelse for ras

I tråd med rådene fra revisjonsrapporten vil kommunen starte arbeidet med en risiko- og sårbarhetsundersøkelse våren 2012. Den vil konsentrere seg om rasfare.

- Noen steder har vi allerede gjort tiltak. Men vi må gjøre bedre undersøkelser i de mest utsatte områdene. Vi må finne ut hva problemene består i,  hva som skal gjøres, og hvor mye det vil koste, sier Lilletvedt.

- Hvilke steder er det snakk om?

- Det er områder langs veier, friområder, områder ved lekeplasser, skoler og barnehager, boligområder og områder ved offentlig infrastruktur generelt, sier byingeniøren.

Kompetanse på klimatilpasning

Kristiansand deltar i prosjektet Framtidens byer, der hovedfokus er tiltak for å redusere klimautslipp og tilpasse seg effekter man vet vil komme. Det er behov for kompetanse når det gjelde alle typer effekter økte klimautslipp kan føre til. Byingeniøren ønsker seg et forum der slike spørsmål kan drøftes og belyses. Det finnes mye kompetanse allerede i både ingeniørvesenet og i andre enheter i kommunen, slik som for eksempel parkvesenet. Der har man blant annet kunnskap om biologisk mangfold og hvordan dette påvirkes av klimaendringer.
- Det som er viktig, er å få satt av tid til å jobbe med klimatilpasningssaker, samtidig med alle gjøremål rundt daglig drift av kommunen, sier Terje Lilletvedt.