Det var rådmannen som satte ned prosjektgruppa. Oppdraget var å synliggjøre årsakene til det store underskuddet, forklare hvorfor bystyret fikk informasjonen så sent, foreslå innsparingstiltak og si hva slags konsekvenser disse forslagene har.
- Underskuddet fra 2009 er beklagelig. Nå skal rådmannen og jeg jobbe grundig med rapporten og anbefalingene i den, før vi legger fram våre anbefalinger for politikerne, sier barnehagedirektør Nina Gjærum Reinhardt.
Oppvekststyret får saken til behandling 25. mai. Innstillingen blir offentliggjort 18. mai. Etter at oppvekststyret har behandlet saken, går den til kommunalutvalget 8. juni. Sluttbehandlingen blir i bystyret 16. juni. Deler av saken innarbeides også i 1. tertialrapport.
Dekke inn underskuddet
I 1. tertialrapport vil rådmannen anbefale at halvparten av underskuddet blir dekket inn av bykassen i budsjettårene 2011-2014. Det dreier seg om 11,1 millioner kroner som kommunen ikke fikk fra staten og merutgiftene etter Kongsgård-brannen. (Årsakene til underskuddet er omtalt senere i artikkelen).
Dersom bystyret er enig i det, foreslår rådmannen at barnehageetaten dekker resten av 2009-underskuddet - 11,8 millioner kroner - over eget budsjett fra 2011 til 2014.
Rådmannen anbefaler å dele det opp med 2,8 millioner i 2011, deretter tre millioner kroner hvert av årene 2012, 2013 og 2014.
I årene som kommer må altså barnehageetaten dekke inn 2009-underskuddet, i tillegg til at den må unngå overskridelser. En del strakstiltak i 2010 er også lagt inn i regnestykket for hvordan underskuddet kan dekkes inn til og med 2014.
Strakstiltakene for 2010 går ut på å avvikle ordningen med stedfortreder, redusere med halvannet årsverk i direktørens administrasjon, redusere overføringene pr. barn i de kommunale barnehagene og redusere utgiftene til tilrettelagte tilbud for barn med særlige behov.
8,5 millioner i året
I sum betyr dette at etaten må spare 8,5 millioner kroner i året i 2011, 2012, 2013 og 2014.
Prosjektgruppa har to forskjellige forslag til innsparinger.
I alternativ 1 er det funnet 8,5 millioner kroner i året.
I alternativ 2 er innsparingene på 7,8 millioner kroner årlig.
Alternativ 1:
- Øke kostpengene fra 145 til 180 kroner i måneden fra 1. august 2010.
Dette reduserer utgiftene med 570.000 kroner i året.
- Generelle innsparinger i staben.
Effekten her er 200.000 kroner i året.
- Nedbemanne de kommunale barnehagene med 12,6 årsverk. Dette kan gjøres ved å redusere med 0,2 årsverk i 3-5-årsavdelingene ved 63 kommunale barnehager, eller øke antall barn pr. barnehage. Redusert åpningstid kan gjøre det lettere å gjennomføre reduksjon i bemanningen.
Årlig innsparing er drøyt 4,9 millioner kroner.
- Gå fra tre til to satser for hva en barnehageplass skal koste. Forslaget går ut på at familier med samlet skattbar inntekt under 200.000 kroner skal betale 1800 kroner for en barnehageplass. For resten vil en plass koste 2330 kroner i måneden.
Dette betyr innsparinger på 2,8 millioner kroner i året.
Alternativ 2:
- Øke kostpengene fra 145 til 180 kroner i måneden fra 1. august 2010. (Som alternativ 1).
Dette reduserer utgiftene med 570.000 kroner i året.
- Generelle innsparinger i staben. (Som alternativ 1).
Effekten her er 200.000 kroner i året.
- Legge ned Sentrum lekesenter, Sløyden barnehage, Hamretun barnehage og Søm barnehage. Konsekvensen av dette forslaget er at 84 fulltidsplasser blir lagt ned og at 61 barn, deriblant minoritetsspråklige, mister et korttidstilbud. Kommunen vil da ikke kunne oppfylle målet om full barnehagedekning. I en periode vil kommunen heller ikke kunne innfri lovfestet rett til barnehageplass.
Forslaget gir en innsparing på nesten 2,7 millioner kroner i året.
- Alle skal betale 2330 kroner i måneden for en barnehageplass.
Da er innsparingen på 4,4 millioner kroner i året.
Årsaker
Prosjektgruppa peker på disse årsakene til underskuddet:
Kristiansand kommune fikk 11,1 millioner kroner for lite i forhold til hva kommunen skulle hatt fra staten til å finansiere deler av etablering og drift av private barnehager og til å finansiere nye og midlertidige barnehageplasser i kommunale barnehager.
Barnehageetaten hadde også 400.000 kroner i ekstrautgifter i forbindelse med at Kongsgård barnehage brant ned i oktober 2008.
Det ble i 2009 tildelt 2,9 millioner kroner mer til de kommunale barnehagene enn det var budsjettert. Overføringene er blant annet basert på en fast sum per barn i barnehagen.
Ordningen med midlertidig stedfortredere kostet 4,5 millioner kroner i 2009. Dette var en prøveordning fra august 2008 og ut 2009, og hensikten var å avlaste ledere i barnehagene. Lederes sykefravær har gått ned, men det samlede sykefraværet i barnehagene er stabilt. Dermed ga ikke ordningen den økonomiske finansieringen det var lagt opp til.
Utgiftene til tilrettelagte tilbud for barn med særlige behov kostet 1,9 millioner kroner mer enn det var satt av.
Lønnskostnadene i administrasjonen til barnehagedirektøren økte med 1,5 millioner kroner mer enn budsjettert.
Utgifter til avtalefestet pensjon og overtidsgodtgjørelse var én million kroner høyere enn budsjettert.
Oppdaget sent
En viktig grunn til at underskuddet ble overraskende stort og oppdaget sent, var at kommunen ikke ble klar over at det kom mye mindre penger enn ventet fra staten før langt ut i 2009. Den siste utbetalingen av de såkalte skjønnsmidlene kom så sent som i desember. En annen grunn er at regnskapsrapporteringen i løpet av året ikke var god nok på dette området. I 2009 ble det også innført en rett til barnehageplass. Dermed ble det opprettet mange midlertidige kommunale og private barnehageplasser.
Til pressen:
Kontaktperson er barnehagedirektør Nina Gjærum Reinhardt: 911 78 243