Gå til innhold Hopp til søk
 
Kristiansand og Tromsø er best på miljøsertifiseringer. Bildet er tatt ved overrekkelsen av Miljøfyrtårnsertifikat til Bråvannsåsen barnehage 25 februar i år. Ordfører Per Sigurd Sørensen delte ut sertifikatet. Foto: Raimond Oseland

Kristiansand og Tromsø er best på miljøsertifiseringer. Bildet er tatt ved overrekkelsen av Miljøfyrtårnsertifikat til Bråvannsåsen barnehage 25 februar i år. Ordfører Per Sigurd Sørensen delte ut sertifikatet. Foto: Raimond Oseland

Kristiansand best på flere miljøindikatorer

Kristiansand er best av de 13 byene i klimaprosjektet Framtidens byer når det gjelder daglig sykling, miljøsertifisering, tilgang på naturområder, leke- og rekreasjonsarealer, samt til å holde seg under grenseverdier for luftforurensning.

SSB (Statistisk sentralbyrå) offentliggjorde 12. april en rapport om status og utvikling i Framtidens byer. En rekke miljøindikatorer ligger til grunn for rapporten. Kristiansand scorer høyt på flere indikatorer på klimavennlig utvikling, men presterer også på det jevne på noen indikatorer.

Framtidens byer er et samarbeid mellom de 13 største byene, staten og næringslivet. Målet er å redusere klimagassutslippene og forbedre bomiljøene. Framtidens byer startet i 2008 og varer til 2014. Disse byene deltar i samarbeidet: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Porsgrunn, Sandnes, Sarpsborg, Skien, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Miljøsertifisering

Kristiansand og Tromsø hadde fleste miljøsertifiseringer (Miljøfyrtårn og ISO 14001) i forhold til folketallet i 2008. Tromsø var aller best med 16 sertifiseringer per 10.000 innbyggere, mens Kristiansand hadde 15.

Luftforurensning

I 2010 innførte Norge EUs grenseverdier for utslipp av NO2 (nitrogenoksid), som hovedsaklig stammer fra veitrafikk. I Kristiansand sentrum ligger NO2-utslippene nær opptil grenseverdiene på 40 mikrogram per kubikkmeter luft. Det er kun lov å overstige dette nivået 15 timer per år. Bare Kristiansand, Skien, Porsgrunn og Tromsø holdt seg under denne grensen i 2010.

Det samme gjelder konsentrasjon av vegstøv. Bergen og Kristiansand er gjennomgående de to byene med færre overskridelser. I 2010 var det tillatt med overskridelse maks 10 dager, og Bergen og Kristiansand var de eneste byene som tilfredsstilte dette kravet.

Klimautslipp per innbygger

Den samlede energibruken og utslippene av klimagasser har økt i alle kommunene i Framtidens byer, men er redusert i de private husholdningene.

Fra 1991 til 2008 har klimautslippet fra private husholdninger i Kristiansand gått betydelig ned. I 1991 var utslippet 0,29 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger. I 2008 var det nede i 0,07 tonn. Bare Tromsø, Sandnes, Stavanger og Bærum hadde redusert utslippene tilsvarende.

Tilgang på naturområder

SSB peker på at bare Kristiansand og Fredrikstad har klart å opprettholde befolkningens tilgang til naturområder de siste årene (1999-2009). Naturområde er definert som arealer over 200 dekar.

Sammen med Tromsø, er Kristiansand den byen som kan tilby størst andel av befolkningen naturområder i nærheten av bostedet . Drøyt 80 prosent av innbyggerne har tilgang til naturområder nær der de bor.

Kristiansand er aller best av de 13 byene på å tilby befolkningen leke- og  rekreasjonsområder i nærheten av bostedet. Over 80 prosent av befolkningen har slike områder der de bor.

Fortetting

Byer som utnytter arealene effektivt, bruker gjerne mindre energi som følge av kortere transportavstander. Rapporten viser at både Framtidens byer og landets kommuner samlet sett bruker mindre tettstedsareal per innbygger enn tidligere. Det betyr at befolkningsveksten har skjedd innen tettsteder, noe som medfører høyere arealutnyttelse.

Det er stor forskjell mellom byene, og Oslo er naturlig nok best av de 13 byene. Oslo hadde i 2009 et tettstedsareal på 237 kvadratmeter per innbygger. Kristiansand hadde et tettstedsareal på 507 kvadratmeter per innbygger. Det er akkurat på gjennomsnittet for Framtidens byer. Kristiansand ligger på 20. plass i Norge i fortetting – for å si det litt populært.

Ser man på utviklingen fra 2000 til 2009, har tettstedsarealet per innbygger i Kristiansand blitt redusert med 1,3 prosent. Til sammenlikning er tettstedsarealet redusert med mellom 4 og 10 prosent i Drammen, Stavanger, Tromsø og Oslo.

Samme tendens ser man ved å studere hvor mange prosent av nye bygninger som fortettes. I perioden 2004 til 2009 var Kristiansand blant de byene som fortettet minst. I årene 2008 og 2009 var fortettingsprosenten drøyt 55 prosent, mens snittet for Framtidens byer var drøyt 65 prosent.

Handel ut av sentrum

Nærhet til butikker, barnehage og skole illustrerer om kommunen har lagt til rette for alternativ bruk av transportmidler. Andel barn med kort vei til barnehage og skole i Framtidens byer har økt.

Derimot viser det seg at hovedsentrums andel av varehandelen, og andelen av befolkningen som har mindre enn 500 meter til dagligvarebutikk, har sunket. Sammen med Porsgrunn er Kristiansand den byen der bysenteret har tapt mest omsetning. I perioden 2003-2009 tapte Kvadraturen ca. 8 prosent av sin andel av kommunens totale omsetning, fra 40 til 32 prosent.

Miljøvennlig transport

SSB har fulgt de store byene på miljøindikatorer siden 2001. På transportområdet legger SSB til grunn resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene i 2001, 2005 og 2009. Reiser til fots, med sykkel og kollektive transportmidler utgjorde i 2001 36 prosent av alle reiser. I 2009 hadde dette økt med en prosent, til 37 prosent, i de 13 byene.

I 2009 var Kristiansand best på sykkel. 9 prosent av alle reiser var sykkelreiser. Trondheim var nest best med 8 prosent. Oslo var best på bruk av kollektive transportmidler, der 25 prosent av alle reiser var kollektivreiser. Bergen var nest best med 16 prosent, mens i Kristiansand var kollektivandelen 7 prosent.

Oslo var også best når det gjaldt turer til fots i 2009. 34 prosent av alle reiser var en gåtur.  Bergen var nest best (30 %). I Kristiansand var andelen av reiser til fots 21 prosent.