Her er gutta i driftsentralen som styrer energibruken i de kommunale byggene. Fra venstre Arnt Gunnar Flottorp, Geir Nordstokkå, Helge Mjåland, Øystein Lie, Yngvar Einarsmo og Rune Rosseland.
Energiprogrammet for 60 kommunale bygg i Kristiansand er en utbetinget suksess. På tre år er energibruken redusert med nesten 20 prosent, og prosjektleder Rune Rosseland regner med å nå målet om 25 prosents reduksjon i løpet av tre år.
Når prosjektet utvides til å omfatte 123 kommunale bygg, kan kommunen spare 450 millioner kroner i løpet av 20 år. Dette oppnås ved en investering på tilsammen 38 millioner kroner. Herav er støtte fra Enova med ca 10 prosent.
Framtidens byer
Utvidelsen av energiprogrammet i Kristiansand kommune er en del av handlingsplanen til Framtidens byer, hvor Kristiansand deltar sammen med de 13 andre største byene i Norge.
For å oppfylle planen har kommunens politikere har allerede bevilget 24 millioner kroner til ulike investeringer og sentral driftsstyring av 63 nye bygg: barnehager, grendehus, idrettshaller, kulturbygg osv.
Prosjektet skal gjennomføres i perioden 2011-2013, og målet er at energibruken skal reduseres med 25 prosent over en periode på tre år.
Med dagens strømpriser kan kommunen spare ca. 450 millioner kroner i løpet av 20 år. Dersom prisen øker til 1,20 pr kilowattime, er innsparingspotensialet så stort som 650 millioner kroner.
Ikke hokus pokus
Det er seks ansatte på Enøk drift. De driver det effektive energioppfølgingssystemet, der forbruk av varme og ventilasjon i byggene, styres fra en sentral driftsenhet i kommunen.
– Kort sagt skal vi sørge for mest mulig komfort for de ansatte mens de er på jobb, og mest mulig energisparing når kommunens medarbeidere ikke er på jobb, sier prosjektleder Rune Rosseland i Enøk drift.
Måten dette skjer på er at byggene er samlet i ett datanettverk. Via en undersentral i hvert bygg, styres ventilasjon og varme fra driftsentralen hos Kristiansand Eiendom.
– Vi har etablert et oppfølgingssystem, med ukentlige målinger av forbruk i hvert bygg. Avvik følges tett opp med feilretting. Vi har også laget årshjul for hvert bygg, slik at variasjoner på grunn av helger, ferier osv. er programmert inn, samt at endringer som bør gjøres manuelt blir ivaretatt, sier Rosseland.
Han understreker behovet for et tett og godt samarbeid med brukerne i byggene, som melder inn behov. Skal det f. eks arrangeres et kveldsmøte på en skole, legges dette inn byggets profil med tilstrekkelig ventilasjon og varme.
Dette høres nesten for enkelt ut til å kunne gi så stor effekt. Men det kreves nitid oppfølging av alle bygg, og etter tre års drift har Enøk drift opparbeidet seg solid kompetanse.
Målene er nådd for lenge siden
Siden starten i 2007 er energibruken i de 60 kommunale byggene redusert med drøyt 19,3 prosent. Målet var å spare 10 prosent i løpet av 2010, noe som for lengst er oppnådd, og prosjektlederen regner det som realistisk å nå en innsparingsprosent på 25.
Lavere klimautslipp
Utover penger spart, er lavere klimautslipp den viktigste tilleggseffekten av Energiprogrammet. Bare i 2009 ble klimautslippene redusert med ca. 1640 tonn C02. Når programmet nå utvides til 123 bygg, vil klilmautslippene reduseres med 60.000 tonn CO2 i løpet av 20 år.
Drar man inn et nasjonalt perspektiv, der alle norske byer klarer å redusere energibruken i bygg så effektivt som Kristiansand, ja da er potensialet formidabelt.
Andre positive effekter
Prosjektleder Rosseland kan også vise til et knippe av andre positive effekter av energiprogrammet:
- Fornying av tekniske anlegg
- Lengre levetid på systemer og materiell
- Økt kompetanse i å drifte energisystemer
- Økt kompetanse i forhold til tekniske løsninger i kommunens nybygg
- Kommunen får bedret sitt omdømme
- Kommunen kan være forbilde for næringslivet og private når det gjelder energibruk
- Økt komfort for kommunalt ansatte
Tilskudd fra Enova
Byens administrasjon og politikere, sammen med Enova, skal ha mye av æren for at energiprogrammet ble sjøsatt. Bystyret bevilget opprinnelig 14 millioner kroner som var støttet med 1,2 millioner fra Enova, til del 1 av energiprogrammet. Videre bevilget Enova ytterligere 19,3 millioner kroner av tiltakspakken til dette prosjektet, og Kristiansand fikk dermed full uttelling på sin søknad til Enova.
Til neste del av energiprogrammet er det bevilget 24 millioner kroner. Av disse er 2,4 millioner kroner støtte fra Enova, mens resten er bevilget av bystyret i Kristiansand.
Kontaktperson for pressen:
Prosjektleder Rune Rosseland, tlf. 905 75 502