Kristiansand kommune fikk 50,1 millioner kroner mindre i skatteinntekter i 2011 enn det som var budsjettert. (Foto: Anders Martinsen fotografer)
– Korrigert netto driftsresultat ble positivt med 39,7 millioner. Dette er langt svakere enn i 2009, da driftsresultatet ble på 107,3 millioner kroner, sier regnskapssjef Arne Henrik Lukashaugen.
Kommunen fikk 58,3 millioner kroner mer i såkalt frie inntekter enn budsjettert. Dette skyldes at skatteinntektene ble høyere enn forventet i årets siste måneder, noe som førte til reduksjon i rammetilskuddet.
– Vi fikk 63,9 millioner kroner mer i skatteinntekter enn det som var budsjettert. I Kristiansand var skatteveksten på 10,3 prosent, mens den for hele landet ble 6,6 prosent. Kommunen ble trukket i rammetilskudd fordi vi hadde en høyere skattevekst per innbygger enn landsgjennomsnittet, sier regnskapssjefen.
Svakt netto driftsresultat
Kommunens samlede driftsinntekter var i 2010 på 4,8 milliarder kroner. Dette er et langt svakere resultat enn i 2009, men bedre enn i 2008.
– Vi vet at kommunen skal investere mye framover, og vi får betydelig økte lån fram til 2014. Da vil vi også trenge mer penger til renter og avdrag på investeringer, sier regnskapssjefen, som mener at driftsresultatet per i dag ikke er godt nok til å møte disse utfordringene.
Regnskapet viser som nevnt et korrigert netto driftsresultat på 39,7 millioner kroner, 4 millioner mindre enn opprinnelig budsjettert. Uten korrigeringer for bundne fond og pliktig overføring av momskompensasjon til investeringsregnskapet, er netto driftsresultat 53,7 millioner kroner. Ifølge Lukashaugen anbefales det at netto driftsresultat utgjør tre prosent av driftsinntektene. I 2010 ble netto driftsresultat 1,1 prosent.
Avkastningen på kommunens energiverksfond ble 6,5 prosent. Dette utgjør en avkastning på ca 5 millioner kroner mer enn i et normalår. Renteutgiftene har dessuten vært betydelig lavere enn i et normalår.
Betydelige overskridelser i sektorene også i 2010
Sektorene har betydelige overskridelser på til sammen 24 millioner kroner.
– De enkelte enhetene får beholde 90 prosent av overskuddet. Disse pengene går inn i sektorenes egne disposisjonsfond, mens 10 prosent av overskuddet går inn i et sentralt disposisjonsfond. Dersom enhetene får et underskudd på driften, må dette dekkes av tidligere fondsavsetninger, sier Lukashaugen.
I 2010 var det teknisk sektor som hadde størst underskudd på driften, med 17,8 millioner kroner. Det er også betydelige overskridelser i helse- og sosialsektoren med 13,9 millioner kroner. De øvrige sektorene har stort sett små avvik.
Overskridelsene i sektorene ble kompensert av lavere netto finanskostnader og merinntekter på skatt.
Regnskapet og årsrapporten skal behandles i bystyret i juni.
Regnskapet, som foreløpig ikke er ferdig revidert, finner du som vedlegg til høyre på siden.
Til pressen:
Kontaktperson: Regnskapssjef Arne Henrik Lukashaugen, tlf 38075101, 91551977