SSB har utviklet en likestillingsindeks hvor kommunene blir gruppert i fire like store grupper på hver likestillingsdimensjon. Den 25% mest likestilte på hver dimensjon får indeksen 4, de 25% minst likestilte får indeksen 1 osv. Kommuneindeksen blir da snittet av enkeltskårene.
Siden i fjor har SSB justert både metode og utvidet valg av variabler. SSB beskriver disse slik:
Flere dimensjoner ved kjønnslikestilling
Indikatorene som inngår i indeksen, kan si noe om flere ulike sider ved likestilling. Noen dimensjoner kan tenkes å være delvis overlappende. Likevel har vi plassert de ulike indikatorene under følgende seks dimensjoner.
1. Institusjonelle og strukturelle rammer for lokal likestilling
1.1. Offentlig tilrettelegging for potensiell likestilling
- Andel barn 1-5 år i barnehage
1.2. Næringsstruktur og utdanningsmønster
- Andel sysselsatte i en kjønnsbalansert næring (en-siffernivå)
- Forholdet mellom kvinner og menn i offentlig sektor
- Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor
- Andel elever i videregående skole i et kjønnsbalansert utdanningsprogram
2. Kvinners og menns lokale tilpasninger
2.1. Fordeling av tidsbruk, arbeid/omsorg
- Forholdet mellom kvinners og menns andel i arbeidsstyrken
- Forholdet mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid
- Andel fedre med fedrekvote eller mer av foreldrepermisjon
2.2. Fordeling av individuelle ressurser/innflytelse
- Forholdet mellom andel kvinner og andel menn med høyere utdanning
- Kvinneandel blant ledere
2.3. Fordeling av politisk innflytelse
- Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter
2.4. Fordeling av penger
- Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt
Metoden er endret ved at en har forlatt inndelingen i fire like store grupper og gitt skåre 1-4. Nå skaleres hver variabel til en verdi mellom 0 og 1, hvor 0 betyr ingen likestilling, og 1 betyr helt likestilt. Næringsstruktur, offentlig og privat sektor er slått sammen og vektet ned slik at dette veier som en av de øvrige indeksene. Samleindeksen blir da summen av indeksene delt på antall variable.
Vi presenterer i filvedlegget i høyre sidefelt
likestillingsindekser for Kristiansand og noen utvalgte større kommuner, samt Kristiansand og omegnskommunene i Knutepunkt Sørlandet
Kristiansand kommer - selv etter ny indekskonstruksjon - ut som mindre likestillt enn de fleste større kommuner vi gjerne sammenligner oss med. Blant kommunene i Knutepunkt Sørlandet er vi mest likestillt.
Tall for samtlige kommuner kan studeres på SSB-weben: http://www.ssb.no/likekom/
Som en referanse tar vi med den ”gamle” indkesen for noen store kommuner:
Følgende diagram viser hvordan Kristiansand har skåret siden 1999 og frem til 2008:
