Gå til innhold Hopp til søk
 

Modell for skolekapasitet

I vedlegget Modell for skolekapasitet presenterer vi tidligere og ny modell for hvor mange elever den enkelte skole kan forventes å ha. Tallet som fremkommer er et plantall, og forutsetter en rimelig optimalisert drift. Enkelte skoler kan ha særlige forhold som gjør det vanskelig å realisere beregnet kapasitet, og enkelte skoler kan være særlig fleksible, slik at en kan ha flere elever enn beregnet.

Bakgrunnen for ønsket om en ny modell var særlig to forhold:

Gammel modell tok utgangspunkt i antall paralleller, noe som førte til at skoler som lå "mellom" to parallell-antall ble vanskelig å beregne rettferdig. Vi ønsket derfor en trinnløs modell.

For det andre var det mye som tydet på at gammel modell var for "bratt", dvs. steg for mye ved lavere antall paralleller (se filvedlegg - tidligere modell). Både moderne pedagogikk og mer fleksible skolebygg gjør det rimelig at hevde at bruken av skolebygget er mer fleksibel, og at den konstant-faktor som skolene trekker på er mindre enn før.

For å få en trinnløs modell tok vi utganspunkt i gulvareal. Byggservice har gode data på skoleareal ifm. renhold. Vi trakk fra lite undervisningsrelevant areal som tekniske rom, bomberom. I tillegg er gymsal og garderobeanlegg fratrukket fordi flere skoler har ulike typer anlegg med ulik størrelse (gymsal, volleyball- og flerbrukshall). Korridorer ble ikke trukket fra, ettersom åpne løsninger ofte gjør skillet mellom korridor- og læringsareal rimelig diffust. Vi fikk da et kontinuerlig, objektivt mål som skolene selv ikke kan påvirke, kalt kapasitetsareal (se kapasitetsberegning kolonne B)

Utmålingen av konstant faktor må nødvendigvis bli skjønnsmessig. Den er minst for 1-4-skolene og størst for ungdomsskolene (og 1-10-skolene), ettersom den siste gruppen har større innslag av spesialrom etc. Deretter la vi inn m2-faktor pr. elev. Både den konstante og variable del av modellen ble så justert slik at summen av total kapasitet for de tre skoletypene ble tilnærmet den samme som ved beregning i ”gammel” modell (supplert med "mellom-verdier" for skoler med uklart parallellantall).

For å kunne bruke modellen ved dimensjonering av nye skoler (dvs. finne bruttoarealbehovet), ble kapasitetsareal multiplisert med 1,15. Kapasitetsareal og bruttoareal blir da for 8-10-, og 1-10-skoler etter elevtall blir da som i følgende diagram.

 

En ungdomsskole for 150 elever ”tildeles” 12,3 m2 pr. elev (brutto 14,2 m2), mens en skole for 450 ”tildeles” 9,8 m2 pr. elev (brutto 11,3 m2).

Vi fant det også rimelig å fryse antall m2 pr. elev når en skole har nådd en viss størrelse (-B2), og en må anta at enkelte konstante funksjoner (spesialrom) kan ha nådd en kapasitetsgrense. Modellen antar at denne utfordring omtrent går opp-i-opp med fortsatt stordriftsforedeler ved økt kapasitetsareal.

Dypere enn dette går ikke modellen, da den ellers ville bli urimelig komplisert. Poenget har vært å utvikle en modell basert på objektive kriterier, og dermed en mest mulig rettferdig kapasitetsberegning for den store ressurs som skoleanleggene våre er. Så blir det opp til den enkelte skole å utnytte arealet mest mulig kreativt, og dermed skape best mulig drift. 

En ungdomsskole for 150 elever ”tildeles” 12,3 m2 pr. elev (brutto 14,2 m2), mens en skole for 450 ”tildeles” 9,8 m2 pr. elev (brutto 11,3 m2).

Vi fant det også rimelig å fryse antall m2 pr. elev når en skole har nådd en viss størrelse (-B2), og en må anta at enkelte konstante funksjoner (spesialrom) kan ha nådd en kapasitetsgrense. Modellen antar at denne utfordring omtrent går opp-i-opp med fortsatt stordriftsforedeler ved økt kapasitetsareal.

Dypere enn dette går ikke modellen, da den ellers ville bli urimelig komplisert. Poenget har vært å utvikle en modell basert på objektive kriterier, og dermed en mest mulig rettferdig kapasitetsberegning for den store ressurs som skoleanleggene våre er. Så blir det opp til den enkelte skole å utnytte arealet mest mulig kreativt, og dermed skape best mulig drift.