Elevtallsprognoser - Kristiansand kommune

Boligbygging/ boligsammensetning - "prognosen i prognosen".
På nyåret hvert år gir Teknisk direktør en oversikt over hvilken boligbygging det åpnes opp for i vedtatt utbyggingsprogram, samt hvilken boligtype-sammensetning det legges opp til. Tidshorisonten er 4 år. Siden det er behov for å lage prognoser med endel lengre tidshorisont, gir Teknisk direktør en faglig vurdering av sannsynlig boligbygging ytterligere åtte år, altså totalt 12 år frem. Usikkerheten øker jo lengre tidshorisont. Endringer som kan skje er at utbygger får tillatelse til raskere utbygging enn forutsatt, eller at typesammensetningen blir endret, - eller at den planlagte utbygging av ulike grunner - f.eks. markedsutviklingen - ikke blir realisert. Kommunen kan sette "taket" for boligbyggingen, men ikke "gulvet".
 
Barn pr. bolig - aldersprofil
Utfra kjennskap til geografi og områdenes særtrekk, samt hvilke boligtyper en planlegger å bygge, velger vi en barnefaktor pr. bolig. Vi vet at sentralt beliggende leilighetsbygg genererer svært få barn pr. bolig, mens moderate eneboliger i kommunens periferi er særlig attraktive for barnefamilier. Vi må også vurdere om de enkelte områder vil ha en typisk småbarnsprofil, ev. om utbyggingen vil gi en "flat" aldersprofil, eller om området og boligtypen vil gi overvekt av noe eldre barn (2.gangsetableringer i sentrale strøk, dyrere boliger).
 
Trendflytting
I en tiårsperiode har vi studert flyttemønsteret i kommunen. Endel flytting forårsakes av boligbygging. Men de fleste flyttinger skjer innenfor eksisterende boligmasse. For elevprognosene er det særlig interessant at sentrale bydeler med betydelig innslag av mindre boliger har en tendens til at barnefamilier flytter ut før barnet/barna når skolepliktig alder. Mest typisk er Kvadraturen/Eg, men vi ser det samme for Slettheia, Tinnheia, Grim, Lund og tildels Hånes.
 
Generasjonsskifte
Dette er i likhet med trendflytting et fenomen som primært skjer innenfor eksisterende boligmasse (skjønt nye leilighetsbygg kan forsterke utviklingen). At endel "eldre voksne" og "yngre eldre" flytter til mer egnede leiligheter er et normalt trekk ved ethvert boligområde med innslag av disse aldersgrupper. Mer dramatiske utslag kan vi få når en bydel har relativt ensidig boligmessig og befolkningsmessig aldersstruktur. Når innbyggerne av naturlige årsaker faller fra, eller søker annen bolig, kan vi få et generasjonsskifte, men derav følgende økt barnetall. Det er vanskelig å lage sikre modeller for fenomenet. Muligheten for generasjonskifte må vurderes fra bydel til bydel; det er den "unaturlige" opphopning av de nevnte aldersgrupper som er interessant.  Således ligger det ikke til rette for generasjonsskifte i Kvadraturen, ettersom stor andel eldre voksne og eldre er en del av bydelens egenart. Det samme gjelder tildels for Grim og Lund, og sentrale bydeler forøvrig.
 
Metning - bølgestruktur
I tillegg til å bestemme er riktigst mulig barnefaktor pr. bolig, må vi legge inn beregninger for barnefødsler etter innflytting. Men like viktig er det å modellere at fødselstallene etter hvert går ned noen år etter utbygging. Samlivsoppløsninger bidrar også til redusert barnetall noen år etter etablering. Andøya og Dvergsnes er grunnkretser med stor barnetetthet, men som nå viser små tall for de yngste kullene (se filvedlegg "grunnkretser0-17" - diagram under tabell).
 
Prognoser for ungdomstrinnet - skolevalg over kretsgrensene
Prognosene for ungdomstrinnet tar utgangspunkt i elever innmeldt i barneskolene i den enkelte ungdomsskolekrets. En bør da være oppmerksom på at noen elever ved skolevalg eller andre grunner går på en annen ungdomsskole enn hjemadressen normalt skulle tilsi.