Nedbørsfeltet til vannverket består av skog med noe myr og fjellområder. Det er ingen boliger eller gårdsbruk i nedbørsfeltet, men enkelte hytter. Det er strenge restriksjoner på alle aktiviteter som kan forurense vannet.
Råvannet (ubehandlet vann) er surt og kalkfattig, og har lysebrun farge på grunn av humusinnholdet. Av og til er fargetallet høyere enn det drikkevannsforskriften tillater. Ved noen få tilfeller er det påvist tarmbakterier i råvannet. Dette er forhold som gjelder mange norske overflatevannkilder, og som tas hånd om i behandlingsanlegget.
Fargetallet (humusinnholdet) har hatt tendens til økning i mange norske overflatevannkilder i løpet av 80- og 90-årene. Særlig gjelder dette Sør- og Østlandet. Det antas at hovedårsaken til dette er klimatiske endringer, med milde vintre og til dels store nedbørsmengder.
Behandlingsanlegget
Behandlingsanlegget på Rosseland vannverk ligger like ved vannkilden og er delvis bygget ut over vannet. Det ble første gang satt i drift i 1968. Behandlingen den gang var siling, justering av PH med lut og desinfisering med klor.
I 1999 ble anlegget oppgradert med første etappe i en ny vannbehandlingsprosess.
Vannet tas inn via en pumpebrønn med dykkede råvannspumper som pumper råvannet opp. I behandlingsanlegget tilsettes det kullsyregass (karbondioksid, CO2) Deretter filtreres vannet gjennom ett ca 2,5m tykt lag med knust marmor (kalsiumkarbonat). Marmorlaget tilfører kalk og hever pH-verdien. Det gjør vannet mer stabilt, slik at det tærer mindre på vannledningene. Dessuten fjerner denne prosessen partikler bedre enn vanlige siler gjør.
Det er mulighet for å tilsette lut (natriumhydroksid) for å heve pH-verdien ytterligere, men dette er sjelden nødvendig når marmorfiltre benyttes.
Siste trinn i prosessen er at vannet desinfiseres med klor. Selv om vannkilden er godt beskyttet, og råvannet tas inn på ca 25m dybde, må vannet desinfiseres med klor for å ha full sikkerhet til enhver tid. Det brukes natriumhypokloritt-løsning for kloring av vannet.
Vannbehandlingen som ble satt i drift i 1999 kan ikke fjerne humus (organisk materiale), så vannet hadde fremdeles en fremtredende gulbrunfarge. Ved utvidelsen i 1999 ble det lagt til rette for at marmorfiltrene kunne bygges om for dette formålet.
Mer omfattende rensing fra 2010
I 2010 blir behandlingsanlegget utvidet med en mer omfattende renseprosess. I tillegg til ovennevnte prosess, tilsettes vannet ett fellingsmiddel (jernklorid) som får humusen til å felle ut (koagulere/”klumpe seg”), I filtrene er det i tillegg til den knuste marmoren, lagt på ett lag med kvarts-sand og på toppen ett lag med antrasitt (steinkull). De utfelte partiklene fjernes i antrasitt- og kvarts-sandlagene. Karbonatiseringen av vannet skjer som tidligere når vannet passerer marmorlaget.
Hvis filteranlegget eller deler av det må tas ut av drift for en tid, kan det leveres vann via det gamle silanlegget. Det blir bare behandlet med tilsetting av lut og klor.
Fra vannbehandlingsanlegget pumpes vannet opp i Lindalsheia høydebasseng, før det renner ut i kommunens ledningsnett.
Vannmengder
- årlig vannproduksjon: 6 100 000 m3
- maksimal netto vannproduksjon (produsert vann minus spylevann): 405 l/s (1 458m3/h)
- gjennomsnittlig vannproduksjon: 194 l/s (700 m3/h)
Kjemikalier
- stabilisering og korrosjonsbeskyttelse: CO2 (karbondioksid) og marmor (kalsiumkarbonat)
- mulighet for å korrigere pH-verdien med lut (natriumhydroksid)
- desinfeksjon: klor (natriumhypokloritt)
Filtre
- antall filter: 10 stk
- filterareal: 10 filtre á 15,0 m2 = 150 m2
- filtersammensetning: 3,0 m marmor, gradering 1-3 mm og 0,5 m støttelag av finpukk
- filterhastighet ved dimensjonerende vannproduksjon: 10,0 m/t
- filterhastighet ved midlere vannproduksjon: 5,2 m/t
- filtreringstid mellom hver tilbakespyling: 15-30 timer avhengig av belastningen
- vannmengde pr spyling: ca 75 m3
Spylevannsbehandling
Filtrene tilbakespyles regelmessig for å fjerne avsatte partikler/slam. Tilbakespyling skjer ved at vann pumpes opp gjennom filteret med stor hastighet. Spylevannet føres tilbake til kilden.
Styring/automatikk
Behandlingsanlegget er fullautomatisert/datastyrt og tilknyttet driftskontrollanlegg. En del viktige vannkvalitetsparametre (Ph, ledningsevne og klorinnhold) overvåkes kontinuerlig med satte alarmgrenser. Dersom det oppstår feil på anlegget sendes det automatisk alarm til vakttelefon.