Språk er antakelig det aller viktigste barnet lærer i førskolealderen.
Her kan du lese mer om
Språk
Språket er antakelig det aller viktigste barnet lærer seg i førskolealderen. Uten et språk som fungerer, er det vanskelig å delta aktivt sammen med andreSpråket gjør det mulig for barnet å uttrykke sine behov, fremme ønsker, beskrive følelser og tenke tanker. Dette er ferdigheter som utvikles ved aktiv samtale med andre - utveksle mening i kontakt med andre barn og voksne.
Barnet bruker språket aktivt når det skal skaffe seg nesten alle kunnskaper og ferdigheter det har bruk for i dagliglivet. Barn snakker jo også til seg selv, og liksom gir seg selv beskjeder når de skal lære seg nye ferdigheter?
Slik får barnet et ordforråd, de lærer å beherske grunnleggende setningsoppbygging (syntaks) og de må vite hvordan de skal opptre i ulike kommunikasjonssituasjoner. Nesten alt på skolen foregår ved hjelp av språket, og læreren underviser først og fremst ved hjelp av tale og skrift.
Språket har også en viktig betydning for psykisk helse. Mennesker som strever med å bruke språket, vil ofte være utsatt for ulike former for psykiske problemer. Årsaken til dette er muligens at språket er viktig for vår selvinnsikt og fungerer som et redskap til å rydde og ordne i egne tanker og følelser.
Språkutvikling
Språkutviklingen skjer hele tiden fra barnet blir født. Foreldrene kommuniserer med barnet helt fra fødselen. I starten foregår dette som ikke-språklig samspill. Stor er gleden hos mor og far når barnet smiler for første gang eller når far oppdager at barnet kjenner ham igjen (mor blir gjenkjent fra fødselen av).
Det er helt grunnleggende for språk at ting har navn. Språket er slik sett ikke selve meningen, men representerer meningen. Den voksne hjelper barnet med å målrette oppmerksomheten sin på mange forskjellige måter, og nå barnet retter oppmerksomhet mot ting, gir den voksne tingene navn. Slik utvider og utvikler barnet språket sitt i samspill med mennesker omkring seg.
Språkvansker
Språkvansker er en av de vanligste henvisningsgrunnene til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i førskolealderen.
Variasjonen i hvor fort språkutviklingen går, er svært stor. Selv om det synes som om utviklingen går litt seint for noen, vil de fleste barn utvikle gode språkferdigheter i løpet av førskolealderen. Dersom foreldre, førskolelærere eller lærere er bekymret for et barns språkutvikling, bør de rådføre seg med PPT eller andre som har kunnskap om språkutvikling hos barn.
Barn med språkvansker har ofte flere tegn på avvik i måten å bruke språket på. Det er vanlig å definere språkvansker som en spesifikk vanske med språket. Dette blir antakelig gjort for å skille mellom generelle lærevansker - problemer med å skjønne informasjon eller tilegne seg kunnskap.
Fagfolk skiller gjerne mellom vansker barn kan ha med å forstå språk på den ene siden (impressive vansker), og vansker med å uttrykke seg med språk på den andre siden (ekspressive vansker).
Det handler altså om vansker med å beherske hva ord betyr og måten de ”samarbeider” på for å uttrykke en presis mening.
Tiltak mot språkvansker
Barna har et medfødt behov for å meddele seg til andre. Språkutviklingen skjer derfor i en sosial sammenheng. Det er viktig at også barn med forsinket språkutvikling blir stimulert og hjulpet til å bruke språket aktivt for å uttrykke mening. Det er viktig at voksne og barn samtaler og drøfter, og er bevisste språkmodeller for de barna som har språkvansker. ”Kle ting, handlinger og opplevelser med ord”.
Foreldre og lærere må unngå å korrigere barnas språklige forsøk, men heller motivere til å delta og bruke språket i flest mulige sammenhenger.
Tale - uttale
Fagfolk skiller mellom språkvansker og talevansker. Barn kan ofte ha et godt språk, men likevel streve med å uttale enkelte lyder i ord. Da snakker vi om artikulasjonsvanser eller uttalevansker. S-lyden og R-lyden er ofte vanskelig for en del barn. K/g, p/b, t/d og f/v kan også representere strevsomme små forskjeller som barn strever med.
Dersom slike avvik i uttale påkaller mer oppmerksomhet hos dem som lytter enn selve budskapet til barnet, kan det bli et problem for barnet, og det kan være klokt å rådføre seg med fagfolk.
Taleflyt
Noen barn strever med å få flyt i talen sin. Det kan være stamming, løpsk tale eller bare en naturlig forsinkelse av tempoet i programmeringen av talestrømmen.
Det er viktig for dem som hører at barnet strever litt, å være tålmodig, og interessere seg for hva barnet har på hjertet. Gi tid og oppmerksomhet til barnets budskap. Det er ikke unaturlig at barn har mer på hjertet i mange situasjoner enn det har talemotorisk modning til å få uttrykt så fort som det vil. Men hvis taleflytproblemene varer eller utvikler seg, bør man rådføre seg med PPT.
Det er forskjell på normal ”småbarnshakking” og stamming. Stamming regnes som et kommunikasjonsbetinget problem. Det vil si at det er når et barn skal snakke til noen som skal forstå det barnet uttrykker, kan det kjennes belastende å være i den rollen, og barnet begynner å kjempe for å unngå "snakke feil" eller å hakke. Stammingen er derfor mer et kommunikasjonsproblem enn et taleproblem, for de fleste som stammer har også full taleflyt i noen situasjoner. Selv om vi ikke vet helt sikkert hva som er egentlige årsaken til fenomenet, vet vi en del om hva som påvirker taleflyt og hva barn som strever på denne måten, trenger av hjelp.
Løpsk tale likner på stamming, men er kjennetegnet av veldig raskt taletempo, utydelig uttale og dertil en del stammeliknende trekk. Løpsk tale har andre årsaker og skal ”behandles” på en litt annen måte.
Stemme
Enkelte barn får problemer med stemmen. Det kommer oftest av at de skriker og skråler så engasjert i lek at de overskrider grensene for hva stemmen kan tåle. Men det kan også skyldes at spenning i kropp og følelser kan være midlertidig ute av stand til å bruke stemmen riktig, så de blir fort hese og veldig slitne i stemmen. Slike barn trenger veileding og hjelp gjennom de nærmeste voksne. Av og til kan det være snakk om direkte stemmebehandling av logoped.