Det er viktig å hjelpe de barna som strever med lesing og skriving. Foto: Anders Martinsen fotografer.
Les mer om:
Vi kan godt si at talespråket er språkets ”stemme”. Skriftspråket kan da kalles for språkets ”ansikt”, og vi kan si at det kommer som en forlengelse av talespråket.
Skriftspråk er ikke det samme som talespråk – det bare representerer talespråket. Skriftspråket er en kode for talespråket. Den koden skal barnet lære å beherske ved 6-7 års alderen. Den består av 29 små oppfinnelser – bokstaver.
Bokstavene representerer lyder, og barnet skal oppfatte dem i mønstre som kan knyttes til mening. Bokstavene kan settes sammen i mønstre på et utall av forskjellige måter.
Lære + automatisere
En kan si at praktisk talt alle barn lærer det de skal lære for å prestere lesing og skriving, selv om det kan ta litt ulikt med tid. Men ikke alle barn får det de har lært til å gå automatisk. De må bruke bevisst oppmerksomhet - tid og krefter - på å gjenkjenne og gjenkalle ordenes utseende selv etter at de har sette dem mange ganger.
Dette behøver slett ikke ha med barnets intellektuelle evner å gjøre, men det er ofte noen ganske spesielle funksjoner som må arbeide sammen samtidig for at barnet skal omforme trykksverten til opplevelse og mening uten å måtte kjempe med enkeltboksaver.
Ords form
Barn i 3-4 års alderen begynner ofte å interessere seg for at ordene de bruker, ikke bare har et innhold og mening, de har også en form. De retter oppmerksomheten mot ordenes oppbygging og legger merke til lydenes klang, posisjon og rekkefølge. Dette er et viktig stadium i den språkutviklingen som skal utvikles til også å omfatte skriftspråk.
Det er en veldig kjærkommen forberedelse til lese- og skriveopplæringen at barn hjelpes til å rette oppmerksomheten mot språkets form gjennom rim og regler eller annen lek med ord. En del barn gjør dette mer drevet av egen tilbøyelighet enn andre. De vil ha en fordel med hensyn til å tilegne seg skriftspråket uten urimelig strev og smertefull terping. Dette er det nyttig for foreldre å være klar over.
Lese- og skrivevansker
Til tross for vanlig leseopplæring er det en del barn som strever med å utvikle skriftspråkferdigheter, slik at det blir en god og naturlig måte å skaffe seg tilgang på opplevelse og kunnskap på.
Lesing og skriving kan være en kamp og mer et spørsmål om å prestere trykksverte enn å kommunisere mening.
Lette byrden
For skolen er det viktig å finne ut hva disse barna trenger av spesiell stimulering og tilrettelegging, for at ordenes utseende skal bli til lett gjenkjennelige og gjenkallelige ”ansikter” for barna.
Treningen må ta sikte på at ordene skal bli ”gjennomsiktige” etter at barnet har trent på å lære dem. Det handler om å øve opp en hensiktsmessig måte å angripe ordene på – en strategi som ikke er så preget av febrilsk kamp for å kontrollere enkeltbokstaver.
Skolen har kompetanse i å kartlegge lese- og skriveutviklingen hos barn i alle aldre. Når lærerne likevel kan være usikre på hvordan de skal forstå barns strev med dette, skal de henvende seg til PP-tjenesten for å få hjelp.
I et samarbeid med eleven, skolen og hjemmet, vil en prøve å få utviklingen inn på et spor som reduserer strevet og øker lese- og skrivelyst. Mange barn kan hjelpes betydelig, særlig hvis den gunstige hjelpen kommer tidlig nok.
Dysleksi?
For de barna som strever spesielt mye og uventet med lesingen, kan det være snakk om spesifikke blokkeringer i samarbeidet mellom viktige tankemessige funksjoner i informasjonsbehandlingen.
For mellom 1 og 2 prosent av elevflokken så kan det være snakk om diagnosen dysleksi. Det finnes også mange andre spesifikke årsakssammenhenger som kan forklare hvorfor en elev uventet får problemer med å automatisere mestring av skriftspråket (mer enn 15 prosent).
Alle disse barna har rett til å få undersøkt sitt strev av kvalifiserte fagfolk, slik at den best mulige opplæringen kan settes inn på det best mulige tidspunktet i utviklingen. Det vil i mange tilfeller også være snakk om rett til tekniske hjelpemidler for å hjelpe så effektivt som mulig.