Her kan du lese om hva vi i Kristiansand kommune tenker om reformen og hvordan den vil påvirke innbyggerne og hvordan vi i det offentlige jobber. (Dersom du først og fremst er på jakt etter kortfattet informasjon om reformen generelt, kan du klikke her.)
Samhandlingsreformen er en helsereform som innebærer at kommunene får større ansvar for helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. Stortingsmelding nr. 47 ble lagt frem i juni 2009, og den trer i kraft 1. januar 2012. Endringene har allerede begynt.
Hvorfor kommer reformen?
Helse- og omsorgstjenestene i kommunene kan ikke fortsette som i dag. Flere mennesker får kroniske sykdommer og antall eldre vil øke kraftig. Veksten i helseutgiftene må bremses og tjenestetilbudet må bli mer helhetlig. Ikke minst gjelder dette siste pasienter med sammensatte lidelser innenfor psykiatri og rus.
Samhandlingsreformen er sentrale myndigheters viktigste svar på utfordringene vi står overfor på helse- og omsorgsområdet. Med dette ønsker de blant annet at kommune-Norge skal satse mer for å forebygge sykehusopphold, og vi skal ta folk godt imot hvis de fortsatt trenger hjelp etter at de skrives ut.
Oppgaver og penger flyttes fra sykehus til kommune, og vi kommunene får nye arbeidsoppgaver og vi får nytt lovverk. Vi må jobbe smartere og bedre, og vi må tilpasse organisasjonen ny virkelighet.
Hvem gjelder det?
Alle. De mange ansatte i helse- og sosialsektoren skal gjøre sitt, men de er ikke alene. Nye rettslige virkemidler med nye lover og forskrifter kommer på plass. Økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler blir tatt i bruk.
Ordet "folkehelse" vil du høre oftere, og det blir fokus på å hjelpe kronisk syke. Aquarama er under bygging, og helse- og sosialsektoren skal være med å fylle den med innhold. Kristiansand kommune ønsker å utmerke seg nasjonalt som en by som fremmer folkehelse.
Folkehelsetiltak kan være alt som bidrar til at vi kan leve gode og friske liv. Det trenger ikke være så stort, synlig og ambisiøst som Aquarama, eller som satsingen på sykkelstier og at folk skal la bilen stå så ofte de kan. Det kan være alt fra å sørge for rent og godt drikkevann, til bidrag til trivsel i nærmiljø og til barns utdanning. Det kan også være å sørge for at unge som eldre har et variert kulturtilbud.
Hvem vil merke det mest?
De som i dag opplever at de er ”kasteballer i systemet” og som har fått tjenester fra både stat og kommune, skal merke at samhandlingen blir bedre.
Eldre som er syke. Heldigvis er eldre ofte friske svært lenge. Men noen er så syke at de ikke kan klare seg selv hjemme, samtidig som de ikke er så syke at de skal være på sykehus. Denne gruppen får vi i kommunene nå et større ansvar for.
Kronisk syke. Det blir stadig flere kronisk syke pasienter. Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser og demens rammer stadig flere. Pasienter skal hjelpes riktig i helsevesenet. Løsninger kan være tverrfaglige team som skal kunne gi kronikerne et helhetlig tilbud.
Folk som ”lever farlig”. Folkehelsetilbud skal ikke bare bli mer tilgjengelig. Risikogrupper skal merke at blant andre fastlegen blir mer aktiv for å bidra til livsstilsendringer. Dette gjelder blant andre røykere, overvektige, rusmisbrukere, folk som er lite aktive og som spiser usunt.
Når skjer det?
Selve samhandlingsreformen hadde altså sitt offisielle startskudd 1. januar 2012. Arbeidet med å organisere kommunen opp mot alt det nye er godt i gang, men utviklingen vil skje trinn for trinn. En merkbar del av reformen, er en gradvis overføring av tjenester fra sykehusene til kommunene, og mer samarbeid med sykehusene. Her er vi i Kristiansand og i Knutepunkt Sørlandet langt fremme allerede.
Vi får nå god uttelling for at vi for eksempel i mange år allerede har hatt et godt samarbeid med Sørlandet sykehus. Det har knapt vært ferdigbehandlete pasienter på vent i sykehusets korridorer de senere årene.
Hvordan skal vi jobbe smartere?
Kompetansebygging, forskning og utvikling vil stå i fokus. I helse- og sosialsektoren arbeides det nå offensivt for å tilby gode, innovative løsninger for de nye utfordringene.
Et prosjekt for å utrede lokalmedisinske tjenester er i gang, og på Valhalla kortidssykehjem har Utviklingssenteret etablert seg. Visjonen for Utviklingssenteret er at det skal være en pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Smart bruk av teknologi kan også bidra til at folk kan leve lengre i egne hjem, og det satses på forskning og utvikling blant annet i samarbeid med Universitetet i Agder.
Et av samhandlingsreformens viktigste elementer er å forsterke kommunalt ansvar for forebygging og rehabilitering. Kommunen vil få større ansvar for å hindre innleggelse på sykehus. Det blir endringer i samarbeid og kontakt med fastlege, pårørende, spesialister i andrelinjetjenesten og sykehuset. Mer spesialisert kompetanse bør utvikles på kommunalt nivå. Det blir behov for basiskompetanse på alle utdanningsnivå, særlig med hensyn til hjemmerehabilitering.
Sektoren må satse mer på forskning, utvikling og innovasjon innenfor sine kjerneområder. Frivillig sektor, privat næringsliv og regionale kunnskapsinstitusjoner er viktige bidragsytere når det gjelder kompetanse og kapasitet.
Sektoren vil prioritere samarbeid med UiA når det gjelder forskning og utviklingsarbeid, blant annet gjennom samarbeidsmodeller som utvikles gjennom Praxis Sør (bl.a. innsats på forskning og utvikling innen praksisfeltet).
I forbindelse med utarbeidelse av universitetsbymeldingen har sektoren definert følgende tema som særlig aktuelle: Helsefremmende arbeid og levekår, aldring og helse, velferdsteknologi og ehelse, sosiale utfordringer, barnevern, psykisk helse og rus.
Hvordan skal vi organisere oss bedre?
Ny lov om folkehelse og samhandlingsreformen tydeliggjør kommunes ansvar for forebyggende arbeid, rehabilitering og oppfølging av brukere med kroniske og sammensatte lidelser. Nye oppgaver og endringer i sykdomsbildet medfører behov for ny og forskningsbasert kunnskap om hva som er virkningsfulle tiltak.
Det blir nødvendig å samhandle tett med sykehus og andre instanser om effektive pasientforløp, fordeling av ansvar og økonomiske konsekvenser. Kommunen utfordres i forhold til hvordan tjenestene er organisert, finansiert og dimensjonert.
Kommunen som tjenesteprodusent og organisasjon må stadig utvikle nye løsninger og samarbeidsformer. Vi må samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer og kommunegrenser, og helse- og sosialsektoren vil fortsatt prioritere samarbeid med nabokommuner gjennom helsenettverket i Knutepunkt Sørlandet.
Hva mener du?
Hvis du har ideer, forslag eller erfaringer som kan hjelpe oss videre, send dem til oss. Vi setter spesielt pris på konkrete forslag.
Det er behov for dialog med innbyggere for å skape felles forståelse for hva man kan forvente av omsorgstjenestene framover. Omsorgstjenestene står foran en kursendring som forutsetter sterkt fokus på forebygging, tverrfaglig arbeid og nye arbeidsformer.
Det er derfor helt nødvendig for oss å utarbeide en strategi for kommunikasjon med innbyggere og brukere både på individ- og systemnivå.