Gå til innhold Hopp til søk
 

Lover om bruk av tolk

Det norske lovverket har regler som stiller krav om spesielle språktjenester fra myndighetene i deres kontakt med individer som ikke kan snakke norsk.

Utlendingsforskriftene §§ 33-34 og 54
”Politiet skal gi utlendingen som søker asyl, veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 34 og om nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt”.

Domstolloven §§ 135, 136 og 137  
”Skal nogen som ikke kan norsk ta del i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent”.

Trafikkopplæringsforskriften § 29-1. (fjerde ledd)  
Gir adgang til å bruke tolk ved teoriprøven til førerkort for personbil (klasse B).
”Dersom språkproblemene er store, kan det nyttes godkjent tolk ved prøven”.

Forvaltningsloven    
§ 11 – veiledningsplikt
§ 16 – forhåndsvarsling
§ 17 – utrednings- og informasjonsplikt
 
”Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes”, noe som klart forutsetter bruk av tolk eller skriftlig oversettelse når den som saken gjelder ikke kan norsk, Jmf. §17.

Nordisk språkkonvensjon
Gjelder norske, finske, danske, islandske og svenske statsborgere og gir dem rett til å bruke sitt språk under deres opphold eller besøk i et annet nordisk land ved både muntlig kommunikasjon med det offentlige og ved behov å få oversatt sine dokumenter.

Pasientrettighetsloven
Kap. 3 om Rett til medvirkning og informasjon pålegger helsepersonell ansvar for at ” Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (…) Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått  innholdet og betydningen av opplysningene”.




Relaterte emner

Virksomhet