Arealstatistikk - Kristiansand kommune

Fra SSB har kommunen i en årrekke bestilt ulike data. Oversikt over ulike arealtyper i kommunen bestilte vi første gang i 1999, og den neste i 2006.
I tillegg til rene arealdata, inneholder leveransen også opplysninger om antall innbyggere som bor i tett/spredt bebyggelse. Vi kan da på relativt lavt geografisk nivå beregne hvor mye tettstedsareal det er pr. innbygger. Dette er en indikator på flere interessante forhold; Hvor tett bor folk i de ulike bydeler? I hvilken grad har fortettingspolitikken lykkes? Hvor tett bor folk langs metroaksen? Hvor mye grønt er det igjen i de ulike bydeler?

I filvedlegget areal bydeler 1999-2006 ser vi arealdata for data for delområdene 1-19. Siden Lund (delområde 9) er såvidt stort som tettsted, er den største bydelen i folketall, og dessuten har et interessant skille mellom drabantbypreg mot syd og eneboligpreg mot nord, har vi tillatt oss for disse formål å gjeninnføre det tidligere skille mellom Lund Nord og Lund Syd.
I de første kolonnene, markert med gult øverst, ser vi tettstedsarealet i bydelene på de to tidspunkt, samt absolutt og prosentvis endring. Kravet for å danne et tettsted er max. 50 meter til nærmeste bygning, samt min. 200 innbyggere i de arealpolygoner som dannes.
Det er Indre Randesund som har den største absolutte endring, og Stray som har den største relative endring i tettstedsarealet.
I kollonne I ser vi hvor mange innbyggere det bor per dekar i bydelene. Videre mot høyre ser vi dekar pr. innbygger i tettstedet på de to tidspunktene. Det er interessant at for kommunen som helhet er dekar pr. innbygger faktisk tilnærmet uendret i 7-årsperioden. Folketallet har økt, men det har også tettstedsarealet (økning 3.564 dekar). Dette tyder på at fortettingen stort sett har skjedd ved at en tar i bruk tidligere ubebygd areal.
I kolonne M-N ser vi rangeringer. I 1999 hadde Flekkerøy mest plass pr. innbygger i tettstedet, mens Tveit nå har overtatt denne plassen. I 1999 bodde folk tettest på Hånes, mens denne plassen nå er overtatt av Lund Syd.
Fra kolonne O og mot høyre har vi sett på sammenhengen mellom barnetall per bolig og botetthet. I diagrammet til høyre ser vi en betydelig samvariasjon. Unntaket er Hellemyr hvor folk bor tett og har mange barn, samt Kvadraturen som har særlig få barn. Korellasjonen er 0,42, hvilket er rimelig høyt i samfunnsmessige sammenhenger.